Medisindosering med differensiallikning
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En pasient får tilført en medisin kontinuerlig. Dosen er per time. Samtidig blir en del av medisinen skilt ut av kroppen. Vi antar at det skjer ved at kroppen skiller ut av den totale medisinmengden per time. Pasienten har ikke noe medisin i kroppen ved oppstarten av behandlingen.
Vi lar mg være den totale medisinmengden i kroppen ved tiden , målt i timer, etter at behandlingen startet.
Forklar at situasjonen ovenfor gir differensiallikningen
Bruk CAS til å løse differensiallikningen i oppgave a).
Hvor mye medisin har pasienten i kroppen når behandlingen har pågått i lang tid?
En annen pasient får samme dose av medisinen. Da behandlingen startet, hadde hun en ukjent mengde, mg, av medisinen i kroppen. Seks timer etter at behandlingen startet, hadde hun av medisinen i kroppen. Gå ut fra at medisinen også hos denne pasienten skilles ut med per time.
Bestem .
Fasit
Forklaring, se løsningsforslag.
LøsningsforslagKI-generert
Medisinen tilføres med en konstant rate på mg per time, som gir et positivt bidrag til veksten av .
Samtidig skilles av den mengden medisin som til enhver tid finnes i kroppen, ut per time. Utskillelsen er altså proporsjonal med , og siden medisin forsvinner ut av kroppen, gir dette et negativt bidrag .
Den momentane endringen er summen av tilførsel og utskillelse:
Siden pasienten ikke har noe medisin i kroppen ved oppstart, er . Dette begrunner differensiallikningen med startbetingelsen.
Vi løser differensiallikningen med startbetingelse i CAS.

Vi definerer og bekrefter i CAS at (linje 1 og 3), altså løsningen på differensiallikningen fra a):
Når behandlingen har pågått i lang tid, går . Da går , så
Etter lang tid vil pasienten altså ha stabilisert seg på 10 mg medisin i kroppen — dette er likevektsverdien der tilførsel og utskillelse er like store.
For den andre pasienten er startverdien ukjent. Den generelle løsningen av differensiallikningen med er
Vi setter og og løser med hensyn på i CAS (linje 4 og 5 i skjermbildet over):
CAS gir .
Den andre pasienten hadde altså omtrent 5,0 mg medisin i kroppen da behandlingen startet.