Oppgaven ber om to ulike ting, og de to opplysningene egner seg best til to forskjellige diagramtyper.

Endring i antall representanter fra 2017 til 2021

Vi regner ut differansen (2021 $-$ 2017) for hvert parti:

Parti	2017	2021	Endring
Arbeiderpartiet	49	48	$-1$
Høyre	45	36	$-9$
Fremskrittspartiet	27	21	$-6$
Senterpartiet	19	28	$+9$
Sosialistisk Venstreparti	11	13	$+2$
Kristelig Folkeparti	8	3	$-5$
Venstre	8	8	$0$
Miljøpartiet De Grønne	1	3	$+2$
Rødt	1	8	$+7$
Pasientfokus	0	1	$+1$

Endringen kan være både positiv og negativ, og et søylediagram er godt egnet fordi søylene naturlig kan gå både over og under $0$-linja. Da ser vi umiddelbart hvilke partier som gikk fram (grønne søyler), og hvilke som gikk tilbake (røde søyler), og hvor stor endringen var for hvert parti.

Et sektordiagram passer dårlig her, fordi et sektordiagram bare kan vise positive andeler av en helhet — det finnes ingen naturlig måte å vise en negativ endring i en sirkel. Et linjediagram passer heller ikke godt, siden partiene ikke er kontinuerlige eller naturlig ordnede verdier langs en akse (linjer antyder en utvikling mellom punktene, som ikke gir mening for kategoriske data som partinavn).

Prosentvis fordeling i 2017 og i 2021

Vi finner totalt antall mandater hvert år:

(Stortinget har $169$ representanter, så dette stemmer.) Prosentandelen for hvert parti regnes ut som ${\displaystyle \frac{\text{antall mandater}}{169}}\cdot 100\%$, for eksempel for Arbeiderpartiet i 2017:

Parti	Andel 2017	Andel 2021
Arbeiderpartiet	$29\%$	$28\%$
Høyre	$27\%$	$21\%$
Fremskrittspartiet	$16\%$	$12\%$
Senterpartiet	$11\%$	$17\%$
Sosialistisk Venstreparti	$7\%$	$8\%$
Kristelig Folkeparti	$5\%$	$2\%$
Venstre	$5\%$	$5\%$
Miljøpartiet De Grønne	$1\%$	$2\%$
Rødt	$1\%$	$5\%$
Pasientfokus	$0\%$	$1\%$

Her passer et sektordiagram (kakediagram) godt, fordi vi ønsker å vise hvordan en helhet ($100\%$ av mandatene) er delt opp i deler — det er nettopp det et sektordiagram er laget for å vise. Siden fordelingen skal vises for to ulike år, lager vi ett sektordiagram for 2017 og ett for 2021, slik at de kan sammenlignes side om side.

Et søylediagram kunne også vist prosentandelene, men da forsvinner “helhets”-følelsen — det er ikke like tydelig at søylene til sammen utgjør $100\%$ som når de er sektorer i én sirkel.

Slik lages diagrammene i et regneark: Marker kolonnen med partinavn og differansekolonnen, sett inn et vanlig (2D-)søylediagram. Marker deretter partinavn og mandattall for ett år om gangen, og sett inn et sektordiagram for hvert år, med prosentvise dataetiketter slått på.

Konklusjon: Et søylediagram med positive og negative søyler er formålstjenlig for å vise endring, mens sektordiagram (ett per år) er formålstjenlig for å vise prosentvis fordeling av en helhet.