Når en pris økes med $p\%$, multipliserer vi prisen med vekstfaktoren $1+{\displaystyle \frac{p}{100}}$. Når prisen økes to ganger etter hverandre, finner vi den samlede vekstfaktoren ved å multiplisere de to vekstfaktorene med hverandre.

Butikk A: Prisen økes først med $25\%$ (vekstfaktor $\mathrm{1,25}$), og deretter med $15\%$ (vekstfaktor $\mathrm{1,15}$). Linus har regnet ut

Dette er den samlede vekstfaktoren i butikk A. Den forteller at prisen i butikk A nå er $\mathrm{1,4375}$ ganger så høy som den opprinnelige prisen, altså en samlet økning på $\mathrm{43,75}\%$.

Butikk B: Prisen økes først med $35\%$ (vekstfaktor $\mathrm{1,35}$), og deretter med $5\%$ (vekstfaktor $\mathrm{1,05}$). Linus har regnet ut

Dette er den samlede vekstfaktoren i butikk B: prisen er nå $\mathrm{1,4175}$ ganger den opprinnelige prisen, altså en samlet økning på $\mathrm{41,75}\%$.

Hvordan Linus kan bruke svarene: Varen kostet like mye i de to butikkene til å begynne med. Da holder det å sammenligne de to samlede vekstfaktorene direkte — den butikken med størst vekstfaktor har nå den høyeste prisen, siden begge butikkene startet med samme grunnpris. Siden

er den samlede prisøkningen størst i butikk A. Varen koster derfor mest i butikk A nå, selv om prisen der ble satt opp mindre i det siste trinnet ($15\%$ mot $5\%$) — fordi den første økningen i butikk A ($25\%$) var stor nok til å gi et høyere sluttresultat enn i butikk B.

$\underline{\underline{\text{Varen koster mest i butikk A.}}}$