Vi leser av grafene. Startprisen (prisen ved $x=0$ km) er konstantleddet i funksjonsuttrykket, og stigningstallet finner vi ved å se hvor mye prisen øker per kilometer.

Bilfirma A (rød graf):

Grafen skjærer $y$-aksen i $200$, altså er startprisen $200\mathrm{kr}$. Fra $x=0$ til $x=40$ km øker prisen fra $200\mathrm{kr}$ til $600\mathrm{kr}$, altså med $400\mathrm{kr}$ på $40$ km:

Funksjonsuttrykket for bilfirma A blir da

Bilfirma B (blå graf):

Grafen skjærer $y$-aksen i $800$, altså er startprisen $800\mathrm{kr}$. Fra $x=0$ til $x=40$ km øker prisen fra $800\mathrm{kr}$ til $1000\mathrm{kr}$, altså med $200\mathrm{kr}$ på $40$ km:

Funksjonsuttrykket for bilfirma B blir da

$\underline{\underline{A(x)=200+10x\text{og}B(x)=800+5x}}$

Grafen viser at bilfirma A har en lavere startpris ($200\mathrm{kr}$) enn bilfirma B ($800\mathrm{kr}$), men at prisen hos A øker raskere med antall kjørte kilometer (stigningstall $10$ mot $5$).

De to grafene skjærer hverandre ved $x=120$ km, der begge firmaene koster $1400\mathrm{kr}$. For turer kortere enn $120$ km er bilfirma A billigst, mens for turer lengre enn $120$ km er bilfirma B billigst.

$\underline{\underline{\text{For kjøring under }120\mathrm{km}\text{ lønner A seg, over }120\mathrm{km}\text{ lønner B seg.}}}$

To størrelser er proporsjonale dersom forholdet mellom dem er konstant, det vil si at grafen er en rett linje gjennom origo (koordinatsystemets nullpunkt).

Her har begge grafene et konstantledd som ikke er null ($200$ for A og $800$ for B), altså en fast startpris som betales uansett hvor mange kilometer Anders kjører. Grafene går derfor ikke gjennom origo.

$\underline{\underline{\text{Nei, prisen og antall kilometer er ikke proporsjonale størrelser, siden det er en fast startpris.}}}$