Kritisk vurdering av grafer om uføretrygd og sykemeldinger
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Kan løses med kalkulator og skriftlige hjelpemidler, slik eksamen blir fra 2027.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

De grafiske framstillingene ovenfor er hentet fra en artikkel i A-magasinet. De gir informasjon om hvordan andelen uføretrygdede og antallet sykemeldinger har utviklet seg i Norge.
Gjør en kritisk vurdering av de grafiske framstillingene, og argumenter for om de gir et godt bilde av utviklingen.
Fasit
LøsningsforslagKI-generert
Det grafene har til felles. Ingen av de to -aksene starter på . I den venstre grafen går -aksen bare fra til , og i den høyre går den bare fra ca. til . Når man kutter av bunnen av aksen på denne måten, fyller selv en liten endring hele høyden av diagrammet. Linjene ser derfor ut som en bratt, dramatisk stigning, selv om den faktiske endringen er ganske liten.
Graf 1 — andel uføretrygdede. Av grafen leser vi av:
| År | Andel |
|---|---|
| 2015 | |
| 2016 | |
| 2017 | |
| 2018 |
Den faktiske endringen fra 2015 til 2018 i prosentpoeng er
Den prosentvise (relative) endringen finner vi ved å dele endringen på startverdien:
Andelen uføretrygdede økte altså med omtrent fra 2015 til 2018 — en forholdsvis moderat økning. Men fordi -aksen bare dekker intervallet til , ser det ut som andelen nesten har eksplodert, siden linjen stiger fra helt nederst til helt øverst i diagrammet.
Graf 2 — antall sykemeldinger. Her oppgir teksten i figuren selv at antall sykemeldinger økte med fra 2015 til 2019, mens Norges befolkning i samme periode økte med . Vekstfaktorene blir
Justerer vi veksten i antall sykemeldinger for befolkningsveksten, finner vi hvor mye sykemeldingene økte per innbygger:
Det betyr at antall sykemeldinger bare økte med omtrent mer enn det befolkningsveksten alene skulle tilsi. Økningen i antall sykemeldinger henger altså i stor grad sammen med at det rett og slett bor flere mennesker i Norge — ikke med at hver enkelt nordmann blir sykmeldt oftere. Likevel ser linjen i grafen ut som en kraftig, urovekkende stigning, fordi -aksen er kuttet til å starte på ca. i stedet for på .
Konklusjon. Grafene gir ikke et godt bilde av utviklingen. Ved å la -aksene starte langt over , blir små endringer forstørret visuelt, slik at leseren lett får inntrykk av en dramatisk økning som ikke stemmer med de faktiske tallene ( og over flere år). I tillegg tar den høyre grafen ikke hensyn til at befolkningen samtidig vokste med — når vi justerer for det, er den reelle økningen i sykemeldinger bare om lag . For å gi et rettferdig bilde burde grafene enten latt -aksen starte på , tydelig markert et aksebrudd, eller vist utviklingen direkte i prosent per innbygger.