Norske myndigheter ønsker at klimagassutslippet skal reduseres med 55 % fra 1990-nivå innen 2030. Det betyr at målet for 2030 er:

Siden $x$ er antall år etter 2022, tilsvarer 2030 $x=8$.

Anders – lineær modell:

Vi vet at modellen skal starte i $A(0)=\mathrm{48,9}$ og nå $A(8)=\mathrm{23,085}$. Den lineære modellen er:

Vi finner den faste reduksjonen $d$ per år:

Anders sin lineære modell er $\underline{\underline{A(x)=\mathrm{48,9}-\mathrm{3,23}\cdot x}}$.

Det betyr at utslippet må reduseres med omtrent 3,23 millioner tonn per år.

Arne – eksponentiell modell:

Vi vet at modellen skal starte i $F(0)=\mathrm{48,9}$ og nå $F(8)=\mathrm{23,085}$. Den eksponentielle modellen er:

Vi finner vekstfaktoren $k$:

Arne sin eksponentielle modell er $\underline{\underline{F(x)=\mathrm{48,9}\cdot {\mathrm{0,9104}}^x}}$.

Det betyr at utslippet må reduseres med omtrent $1-\mathrm{0,9104}\approx \mathrm{8,96}\%$ per år.

Vi bruker modellene til å beregne utslippet i 2050 ($x=28$):

Målet for 2050 er 90–95 % reduksjon fra 1990, altså mellom 2,565 og 5,13 millioner tonn.

Vurdering av modellene:

Anders sin lineære modell gir et negativt utslipp i 2050 (ca. −41,5 millioner tonn). Det er ikke fysisk mulig – utslippet kan ikke bli negativt. Den lineære modellen er derfor ikke egnet for å vurdere 2050-målet.

Arne sin eksponentielle modell gir ca. 3,53 millioner tonn i 2050. Det tilsvarer en reduksjon på

fra 1990-nivå, som er innenfor målet på 90–95 %. Den eksponentielle modellen viser at det er mulig å nå lavutslippsmålet i 2050 dersom utslippet reduseres med ca. 9 % hvert år.