De to forsvinningspunktene $F_1$ og $F_2$ ligger på horisontlinja. Den påbegynte kanten (den nærmeste loddrette kanten på esken) er allerede tegnet. Vi fullfører esken slik:

1. Fra toppunktet og bunnpunktet på den påbegynte kanten trekker vi rette linjer til begge forsvinningspunktene $F_1$ og $F_2$. Disse linjene danner topp- og bunnkantene på de to synlige sideflatene.
2. Vi velger hvor langt esken skal strekke seg langs disse linjene, og setter av de to andre loddrette kantene (venstre og høyre) mellom topp- og bunnlinjene.
3. De skjulte bakerste kantene finner vi ved å trekke linjer videre fra de nye loddrette kantene til det motsatte forsvinningspunktet ($F_1\to$ mot $F_2$ og omvendt). Der disse linjene møtes, ligger de to bakerste, skjulte hjørnene. Disse kantene tegnes stiplet fordi de er skjult inni esken.

Alle rette kanter på esken skal, forlenget, gå gjennom enten $F_1$ eller $F_2$ — det er selve prinsippet i topunktsperspektiv.

For å finne forsvinningspunktene til trafikklyset bruker vi at kanter som i virkeligheten er parallelle (og ikke er parallelle med bildeplanet), møtes i ett felles forsvinningspunkt i tegningen. Framgangsmåten er:

1. Vi forlenger de rette kantlinjene på tegningen (med linjal) i de tre ulike retningene kanter går i esken/lyset.
2. To av retningene svarer til de “vannrette” kantsettene. Forlenger vi disse, møtes de i to forsvinningspunkter $F_1$ og $F_2$, som ligger på samme horisontlinje.
3. Den tredje retningen svarer til de loddrette kantene på lyset. Siden vi ser skrått opp eller ned på lyset (trepunktsperspektiv), er ikke disse kantene helt parallelle i tegningen. Forlenger vi dem, møtes de i et tredje forsvinningspunkt $F_3$, som ligger langt over eller under de to andre — ikke på horisontlinja.

Skjæringspunktene $F_1$, $F_2$ og $F_3$ er de tre forsvinningspunktene i trepunktsperspektivet.