Vi bygger regnearket ved å legge de oppgitte tallene i de hvite cellene, og formler som viser til andre celler i de grå cellene:

Timelønn lørdager er $50\%$ høyere enn timelønn ukedager:

Bruttolønn er summen av lønn ukedager og lønn lørdager:

Skattetrekket er $32\%$ av bruttolønna, og nettolønna er det som er igjen:

Elias hadde en nettolønn på 12 899,60 kroner i februar.

I mars er antall timer på lørdager låst til $8$, og lønna for lørdagene blir da:

For at Elias skal kunne sette av $2000\mathrm{kr}$ til sparing i tillegg til de $12000\mathrm{kr}$ han beholder selv, må nettolønna bli minst $14000\mathrm{kr}$. Vi endrer antall timer på ukedager (celle B8) i regnearket og ser hva nettolønna (B16) blir.

Prøver med $130$ timer på ukedager:

Prøver med $135$ timer:

Prøver med $136$ timer:

Med $135$ timer blir nettolønna $13\mathrm{994,40}\mathrm{kr}$, altså bare $1\mathrm{994,40}\mathrm{kr}$ til sparing – ikke helt nok. Med $136$ timer blir nettolønna $14\mathrm{089,60}\mathrm{kr}$, som gir $2\mathrm{089,60}\mathrm{kr}$ til sparing.

Elias må arbeide minst 136 timer på ukedager i mars for å kunne sette av 2000 kroner til sparing.

Fra januar 1989 til januar 2016 går det $27$ år. Kontoen vokser med en vekstfaktor på $\mathrm{1,04}$ hvert år, så beløpet etter $27$ år finner vi ved å gange startbeløpet med vekstfaktoren $27$ ganger:

Elias får omtrent 14 416,84 kroner av bestefar.