Vi setter tabellen inn i et regneark, markerer landene og utslippstallene, og velger et søylediagram som diagramtype. Hver søyle viser CO${}_2$-utslippet per innbygger for ett land, og søylene sorteres fra høyest til lavest utslipp.

Variasjonsbredden er differansen mellom den største og den minste verdien i materialet. Den største verdien er Qatar med $\mathrm{43,86}$ tonn, og den minste er Indonesia med $\mathrm{1,82}$ tonn.

$\underline{\underline{\text{Variasjonsbredden er }\mathrm{42,04}\mathrm{tonn}}}$

Utslippet gikk ned fra $\mathrm{9,27}$ tonn i 2014 til $\mathrm{8,3}$ tonn i 2018. Vi finner først nedgangen i tonn, og deretter hvor stor andel dette er av utslippet i 2014.

Prosentvis nedgang finner vi ved å dele nedgangen på utgangsverdien og gange med $100\%$:

$\underline{\underline{{\text{CO}}_2\text{-utslippet per innbygger i Norge gikk ned med omtrent }\mathrm{10,5}\%}}$ fra 2014 til 2018.