Vi legger inn datapunktene i GeoGebra og bruker lineær regresjon. La $x$ være antall år etter 2002 og $f(x)$ være gjennomsnittspris per kvadratmeter i kroner.

Stigningstallet $2160$ betyr at prisen per kvadratmeter øker med omtrent $2160\mathrm{kr}$ per år ifølge modellen.

Grafen under viser de seks datapunktene (røde) og regresjonslinjen (blå):

Den lineære modellen er $\underline{\underline{f(x)=2160x+11701}}$.

En enebolig på $200{\mathrm{m}}^2$ til $10\mathrm{mill}$ kr gir en pris per kvadratmeter på:

Vi setter $f(x)=50000$ og løser for $x$:

Det oransje punktet i grafen viser skjæringen mellom regresjonslinjen og den grønne linjen $y=50000$.

Siden $x$ er antall år etter 2002, svarer $x\approx \mathrm{17,7}$ til kalenderåret $2002+\mathrm{17,7}\approx \mathrm{2019,7}$ — altså i løpet av 2019.

Dersom prisutviklingen fortsetter, vil en enebolig på 200 m² passere 10 millioner kroner $\underline{\underline{\text{i løpet av 2019}}}$.

Prisen øker med $20\%$ totalt over 3 år (2012–2015). Vi finner den årlige prosentvise økningen.

La $p$ være den årlige vekstfaktoren. Etter 3 år skal vi ha totalt $20\%$ økning, altså:

Den årlige prosentvise økningen er:

En total økning på $20\%$ over 3 år tilsvarer $\underline{\underline{\approx \mathrm{6,3}\%}}$ økning per år.