Det første vi legger merke til, er at ingen av $y$-aksene starter på $0$.

I grafen til venstre går $y$-aksen bare fra $\mathrm{9,7}\%$ til $\mathrm{10,1}\%$. I grafen til høyre går $y$-aksen fra $3580000$ til $3740000$. Når skalaen er «klippet» slik, blir linjen svært bratt, og en liten endring ser ut som en stor og dramatisk økning. Dette kalles en misvisende framstilling, selv om tallene i seg selv er riktige.

Andel uføretrygdede (venstre graf)

Vi leser av grafen at andelen økte fra $\mathrm{9,7}\%$ i 2015 til $\mathrm{10,1}\%$ i 2018. Det er en økning på

Regner vi dette om til en prosentvis endring av selve andelen, får vi

En økning på $\mathrm{0,4}$ prosentpoeng, altså om lag $4\%$, ser dermed ut som en nesten loddrett stigende graf — fordi $y$-aksen bare dekker et lite intervall fra $\mathrm{9,7}$ til $\mathrm{10,1}$.

Antall sykemeldinger (høyre graf)

Her opplyser artikkelen selv at antall sykemeldinger økte med $\mathrm{4,6}\%$ fra 2015 til 2019, mens Norges befolkning i samme periode økte med $\mathrm{3,1}\%$. Siden folketallet vokser, vil vi forvente at antall sykemeldinger også øker noe, selv om andelen som blir sykemeldt ikke har endret seg. Når nesten hele økningen i sykemeldinger ($\mathrm{4,6}\%$) kan forklares av at det rett og slett er flere mennesker i Norge ($\mathrm{3,1}\%$ flere), er den reelle økningen i sykefraværet langt mindre enn det den bratte grafen gir inntrykk av.

Konklusjon

Begge grafene bruker en $y$-akse som ikke starter i $0$, og som dekker et svært smalt tallområde. Det får beskjedne endringer på noen få prosent til å se ut som kraftige, dramatiske økninger. En mer rettferdig framstilling ville latt $y$-aksen starte på $0$, eller i det minste vist prosentandelen/antallet i sammenheng med en rimelig skala — da ville grafene sett langt mindre dramatiske ut.

$\underline{\underline{\text{Grafene er misvisende fordi }y\text{-aksene ikke starter på }0.}}$