Vi lager et søylediagram med lønnsintervallene på den vannrette aksen og antall ansatte (hyppighet) på den loddrette aksen.

For å finne gjennomsnittslønna må vi bruke midtpunktet i hvert intervall, siden vi ikke vet nøyaktig hvor mye hver enkelt ansatt tjener innenfor sitt intervall.

Antall ansatte i alt er $n=10+12+8+2+5+0+0+0+3=40$.

Gjennomsnittet finner vi ved å dele summen av (midtpunkt · hyppighet) på antall ansatte:

Gjennomsnittslønna er dermed omtrent $\underline{\underline{258\text{ tusen kroner}}}$, altså rundt $258000\mathrm{kr}$.

Gjennomsnittet er sterkt påvirket av de få ansatte med svært høy lønn (280–519 tusen kroner), mens de fleste ansatte (30 av 40) tjener under $280$ tusen kroner. Fordelingen er skjev, med en «hale» av høye lønninger. Dette gjør at gjennomsnittslønna på $258$ tusen kroner ligger høyere enn det de fleste faktisk tjener, og gir dermed et litt misvisende bilde av «typisk» lønn i bedriften.

Når fordelingen er skjev, egner medianen seg bedre enn gjennomsnittet som sentralmål, fordi medianen ikke lar seg påvirke av noen få ekstreme verdier.

Det er $n=40$ ansatte, så medianen er gjennomsnittet av den $20.$ og den $21.$ verdien når lønningene sorteres i stigende rekkefølge. Vi teller opp den kumulative hyppigheten:

Både den $20.$ og den $21.$ verdien ligger i intervallet $200$–$239$ (dette intervallet dekker den $11.$ til den $22.$ ansatte). Ved å anta jevn fordeling innenfor intervallet, kan vi anslå medianen med interpolasjon:

Medianlønna er altså omtrent $\underline{\underline{233\text{ tusen kroner}}}$, altså rundt $233000\mathrm{kr}$ — et mål som gir et riktigere bilde av hva en «typisk» ansatt tjener i denne bedriften.