Koordinatsystem og betingelser
Vi plasserer kvadratet med hjørner i ( 0 , 0 ) (0,0) ( 0 , 0 ) , ( 1 , 0 ) (1,0) ( 1 , 0 ) , ( 1 , 1 ) (1,1) ( 1 , 1 ) og ( 0 , 1 ) (0,1) ( 0 , 1 ) .
Sirkelen er tangent til sidekantene x = 1 x = 1 x = 1 og y = 1 y = 1 y = 1 , og passerer gjennom hjørnet ( 0 , 0 ) (0,0) ( 0 , 0 ) .
Fordi sirkelen er tangent til x = 1 x = 1 x = 1 og y = 1 y = 1 y = 1 , må sentrum ligge like langt fra begge disse sidekantene. Med radius r r r er sentrum
M = ( 1 − r , 1 − r ) . M = (1-r,\; 1-r). M = ( 1 − r , 1 − r ) .
Beregne radius
Sirkelen passerer gjennom ( 0 , 0 ) (0,0) ( 0 , 0 ) , så avstanden fra sentrum til dette punktet er lik r r r :
( 1 − r ) 2 + ( 1 − r ) 2 = r \sqrt{(1-r)^2 + (1-r)^2} = r ( 1 − r ) 2 + ( 1 − r ) 2 = r
2 ( 1 − r ) = r \sqrt{2}\,(1-r) = r 2 ( 1 − r ) = r
2 − 2 r = r \sqrt{2} - \sqrt{2}\,r = r 2 − 2 r = r
2 = r ( 1 + 2 ) \sqrt{2} = r(1 + \sqrt{2}) 2 = r ( 1 + 2 )
r = 2 1 + 2 = 2 ( 2 − 1 ) ( 2 + 1 ) ( 2 − 1 ) = 2 − 2 1 = 2 − 2 r = \frac{\sqrt{2}}{1+\sqrt{2}} = \frac{\sqrt{2}(\sqrt{2}-1)}{(\sqrt{2}+1)(\sqrt{2}-1)} = \frac{2 - \sqrt{2}}{1} = 2 - \sqrt{2} r = 1 + 2 2 = ( 2 + 1 ) ( 2 − 1 ) 2 ( 2 − 1 ) = 1 2 − 2 = 2 − 2
Sentrum er M = ( 2 − 1 , 2 − 1 ) M = (\sqrt{2}-1,\; \sqrt{2}-1) M = ( 2 − 1 , 2 − 1 ) og r = 2 − 2 r = 2 - \sqrt{2} r = 2 − 2 .
Sirkelens areal
r 2 = ( 2 − 2 ) 2 = 4 − 4 2 + 2 = 6 − 4 2 r^2 = (2-\sqrt{2})^2 = 4 - 4\sqrt{2} + 2 = 6 - 4\sqrt{2} r 2 = ( 2 − 2 ) 2 = 4 − 4 2 + 2 = 6 − 4 2
A sirkel = π r 2 = π ( 6 − 4 2 ) A_{\text{sirkel}} = \pi r^2 = \pi(6 - 4\sqrt{2}) A sirkel = π r 2 = π ( 6 − 4 2 )
Skjæringspunkter med sidekantene
Av symmetri om linjen y = x y = x y = x er det nok å finne hvor sirkelen krysser y = 0 y = 0 y = 0 .
Vi setter y = 0 y = 0 y = 0 i sirkelligningen ( x − ( 2 − 1 ) ) 2 + ( 2 − 1 ) 2 = ( 2 − 2 ) 2 (x - (\sqrt{2}-1))^2 + (\sqrt{2}-1)^2 = (2-\sqrt{2})^2 ( x − ( 2 − 1 ) ) 2 + ( 2 − 1 ) 2 = ( 2 − 2 ) 2 :
( x − ( 2 − 1 ) ) 2 = ( 2 − 2 ) 2 − ( 2 − 1 ) 2 \bigl(x - (\sqrt{2}-1)\bigr)^2 = (2-\sqrt{2})^2 - (\sqrt{2}-1)^2 ( x − ( 2 − 1 ) ) 2 = ( 2 − 2 ) 2 − ( 2 − 1 ) 2
( 2 − 2 ) 2 = 6 − 4 2 , ( 2 − 1 ) 2 = 3 − 2 2 (2-\sqrt{2})^2 = 6 - 4\sqrt{2}, \qquad (\sqrt{2}-1)^2 = 3 - 2\sqrt{2} ( 2 − 2 ) 2 = 6 − 4 2 , ( 2 − 1 ) 2 = 3 − 2 2
( x − ( 2 − 1 ) ) 2 = ( 6 − 4 2 ) − ( 3 − 2 2 ) = 3 − 2 2 = ( 2 − 1 ) 2 \bigl(x - (\sqrt{2}-1)\bigr)^2 = (6 - 4\sqrt{2}) - (3 - 2\sqrt{2}) = 3 - 2\sqrt{2} = (\sqrt{2}-1)^2 ( x − ( 2 − 1 ) ) 2 = ( 6 − 4 2 ) − ( 3 − 2 2 ) = 3 − 2 2 = ( 2 − 1 ) 2
x = ( 2 − 1 ) ± ( 2 − 1 ) x = (\sqrt{2}-1) \pm (\sqrt{2}-1) x = ( 2 − 1 ) ± ( 2 − 1 )
Skjæringspunktene er ( 0 , 0 ) (0,\,0) ( 0 , 0 ) og ( 2 ( 2 − 1 ) , 0 ) (2(\sqrt{2}-1),\, 0) ( 2 ( 2 − 1 ) , 0 ) .
Ved symmetri krysser sirkelen x = 0 x = 0 x = 0 i ( 0 , 0 ) (0,\,0) ( 0 , 0 ) og ( 0 , 2 ( 2 − 1 ) ) (0,\,2(\sqrt{2}-1)) ( 0 , 2 ( 2 − 1 )) .
Sentralvinkelen for hvert sirkelsegment
Vi ser på segmentet som skjæres av y = 0 y = 0 y = 0 (under x x x -aksen). Vektorene fra sentrum M = ( 2 − 1 , 2 − 1 ) M = (\sqrt{2}-1,\, \sqrt{2}-1) M = ( 2 − 1 , 2 − 1 ) til de to skjæringspunktene er:
v ⃗ 1 = ( 0 , 0 ) − M = ( − ( 2 − 1 ) , − ( 2 − 1 ) ) \vec{v}_1 = (0,0) - M = (-(\sqrt{2}-1),\; -(\sqrt{2}-1)) v 1 = ( 0 , 0 ) − M = ( − ( 2 − 1 ) , − ( 2 − 1 ))
v ⃗ 2 = ( 2 ( 2 − 1 ) , 0 ) − M = ( 2 − 1 , − ( 2 − 1 ) ) \vec{v}_2 = (2(\sqrt{2}-1),\,0) - M = (\sqrt{2}-1,\; -(\sqrt{2}-1)) v 2 = ( 2 ( 2 − 1 ) , 0 ) − M = ( 2 − 1 , − ( 2 − 1 ))
Disse to vektorene er ortogonale (v ⃗ 1 ⋅ v ⃗ 2 = − ( 2 − 1 ) 2 + ( 2 − 1 ) 2 = 0 \vec{v}_1 \cdot \vec{v}_2 = -(\sqrt{2}-1)^2 + (\sqrt{2}-1)^2 = 0 v 1 ⋅ v 2 = − ( 2 − 1 ) 2 + ( 2 − 1 ) 2 = 0 ), så sentralvinkelen er
θ = π 2 . \theta = \frac{\pi}{2}. θ = 2 π .
Areal av ett sirkelsegment
Formelen for et sirkelsegment med sentralvinkel θ \theta θ er 1 2 r 2 ( θ − sin θ ) \frac{1}{2}r^2(\theta - \sin\theta) 2 1 r 2 ( θ − sin θ ) :
A segment = 1 2 r 2 ( π 2 − sin π 2 ) = 1 2 ( 6 − 4 2 ) ( π 2 − 1 ) A_{\text{segment}} = \frac{1}{2}r^2\!\left(\frac{\pi}{2} - \sin\frac{\pi}{2}\right) = \frac{1}{2}(6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2} - 1\right) A segment = 2 1 r 2 ( 2 π − sin 2 π ) = 2 1 ( 6 − 4 2 ) ( 2 π − 1 )
Areal av sirkelen utenfor kvadratet
Det er to symmetriske segmenter (ett under y = 0 y = 0 y = 0 , ett til venstre for x = 0 x = 0 x = 0 ):
A sirkel utenfor = 2 ⋅ 1 2 ( 6 − 4 2 ) ( π 2 − 1 ) = ( 6 − 4 2 ) ( π 2 − 1 ) A_{\text{sirkel utenfor}} = 2 \cdot \frac{1}{2}(6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2} - 1\right) = (6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2} - 1\right) A sirkel utenfor = 2 ⋅ 2 1 ( 6 − 4 2 ) ( 2 π − 1 ) = ( 6 − 4 2 ) ( 2 π − 1 )
Areal av sirkelen innenfor kvadratet
A sirkel innenfor = A sirkel − A sirkel utenfor A_{\text{sirkel innenfor}} = A_{\text{sirkel}} - A_{\text{sirkel utenfor}} A sirkel innenfor = A sirkel − A sirkel utenfor
= π ( 6 − 4 2 ) − ( 6 − 4 2 ) ( π 2 − 1 ) = \pi(6-4\sqrt{2}) - (6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2}-1\right) = π ( 6 − 4 2 ) − ( 6 − 4 2 ) ( 2 π − 1 )
= ( 6 − 4 2 ) [ π − π 2 + 1 ] = ( 6 − 4 2 ) ( π 2 + 1 ) = (6-4\sqrt{2})\!\left[\pi - \frac{\pi}{2} + 1\right] = (6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2} + 1\right) = ( 6 − 4 2 ) [ π − 2 π + 1 ] = ( 6 − 4 2 ) ( 2 π + 1 )
Det fargede arealet (symmetrisk differanse)
Det fargede området er de delene som tilhører enten sirkelen eller kvadratet, men ikke begge:
A farget = A sirkel utenfor kvadrat + A kvadrat utenfor sirkel A_{\text{farget}} = A_{\text{sirkel utenfor kvadrat}} + A_{\text{kvadrat utenfor sirkel}} A farget = A sirkel utenfor kvadrat + A kvadrat utenfor sirkel
= A sirkel utenfor + ( 1 − A sirkel innenfor ) = A_{\text{sirkel utenfor}} + \bigl(1 - A_{\text{sirkel innenfor}}\bigr) = A sirkel utenfor + ( 1 − A sirkel innenfor )
= ( 6 − 4 2 ) ( π 2 − 1 ) + 1 − ( 6 − 4 2 ) ( π 2 + 1 ) = (6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2}-1\right) + 1 - (6-4\sqrt{2})\!\left(\frac{\pi}{2}+1\right) = ( 6 − 4 2 ) ( 2 π − 1 ) + 1 − ( 6 − 4 2 ) ( 2 π + 1 )
= ( 6 − 4 2 ) [ ( π 2 − 1 ) − ( π 2 + 1 ) ] + 1 = (6-4\sqrt{2})\!\left[\left(\frac{\pi}{2}-1\right) - \left(\frac{\pi}{2}+1\right)\right] + 1 = ( 6 − 4 2 ) [ ( 2 π − 1 ) − ( 2 π + 1 ) ] + 1
= ( 6 − 4 2 ) ( − 2 ) + 1 = (6-4\sqrt{2})(-2) + 1 = ( 6 − 4 2 ) ( − 2 ) + 1
= − 12 + 8 2 + 1 = -12 + 8\sqrt{2} + 1 = − 12 + 8 2 + 1
= 8 2 − 11 ≈ 0,31 m 2 ‾ ‾ = \mathbf{\underline{\underline{8\sqrt{2} - 11 \approx 0{,}31 \,\mathrm{m}^2}}} = 8 2 − 11 ≈ 0 , 31 m 2