Artikkelen forklarer at antallet eldre øker, mens det blir færre til å gi dem helsetjenester. Myndighetene vil derfor ta i bruk løsninger som kan effektivisere tjenestene og samtidig bidra til at eldre kan mestre å bo hjemme lenger. Det er hovedmålet.

• Å redusere kostnader er en del av effektiviseringen, men det er ikke hele målet.
• Økt sikkerhet er et av godene velferdsteknologien skal gi, men målet gjelder ikke bare eldre på sykehjem. Mye av teknologien skal nettopp gjøre det mulig å bo hjemme.
• Målet er ikke å fjerne menneskelig kontakt. Artikkelen advarer tvert imot mot at teknologien kan fortrenge nærhet og omsorg.

GPS-sporing og kameraovervåking er en alvorlig inngripen i privatlivet. De kan derfor true pasientens autonomi, altså retten til selv å bestemme over eget liv og å være fri. Artikkelen trekker fram akkurat dette.

• Trygghet er en verdi som teknologien skal fremme. Sporing og kamera kan gjøre det lettere å finne og hjelpe pasienten.
• Det samme gjelder mestring: teknologien kan hjelpe den eldre til å klare seg selv lenger.
• Medbestemmelse inngår i autonomiprinsippet, men autonomi er det overordnede prinsippet som artikkelen sier blir truet av overvåkingen.

Et informert samtykke har to deler. Personen må ha fått tilstrekkelig informasjon om hva hun eller han samtykker til, og samtykket må være gitt frivillig.

• Å fortelle personen at hen samtykker når hen tar i bruk teknologien, er ikke et samtykke. Da bestemmer andre hva personen «har sagt ja til».
• Når helsepersonell eller pårørende bestemmer, har ikke personen selv samtykket. Mangler personen beslutningskompetanse, kan andre få ansvar for avgjørelsen, men det er ikke det samme som et informert samtykke fra personen.