Svaret nedenfor er et eksempel. Kandidaten kan vinkle dilemmaet på andre måter, for eksempel mot lærernes personvern eller mot teknologibedriftens bruk av dataene, så lenge begge sider drøftes og konklusjonen er begrunnet.

Dilemmaet. Skolen vil gjøre skolehverdagen bedre og tryggere. Kameraene kan gi kunnskap om arbeidsro og konflikter og kanskje forebygge bråk og hærverk. Samtidig blir Noah og de andre elevene filmet gjennom hele skoledagen. Dilemmaet er om nytten av overvåkingen er stor nok til å forsvare inngrepet i personvernet og friheten til elevene, og om kameraene i klasserommet kan skade det de er ment å forbedre.

Argumenter for kameraovervåking

• Skolen har plikt til å sørge for et trygt og godt skolemiljø. Kan kameraene i kantina avdekke eller forebygge slåsskamper, mobbing og hærverk, beskytter de elevene.
• Opptak kan gi et mer objektivt bilde av hva som skjedde i en konflikt, i stedet for ord mot ord.
• Et forskningsprosjekt kan gi ny kunnskap om læringsmiljø og undervisning som kommer mange skoler til gode. Prosjektet er avgrenset til seks måneder.
• Fra et konsekvensetisk perspektiv kan tiltaket forsvares hvis de samlede fordelene for elevene er større enn ulempene.

Argumenter mot kameraovervåking

• Opptakene er personopplysninger: elevene kan kjennes igjen på bildene. Når en teknologibedrift analyserer ansikter, bevegelser og atferd, kan det også bli behandlet særlig sensitive opplysninger, for eksempel biometriske data eller opplysninger om helse og trivsel. Elevene er mindreårige, og barn har etter GDPR krav på særlig beskyttelse.
• Overvåking endrer hvordan vi oppfører oss. Noah blir usikker når han spør om hjelp. Elever som vet at de blir filmet, tør kanskje ikke å prøve og feile, stille «dumme» spørsmål eller si hva de mener. Kameraene i klasserommet kan dermed svekke læringsmiljøet, det motsatte av formålet.
• Samtykke er vanskelig i en skole. Elevene har møteplikt og står i et avhengighetsforhold til skolen. Et samtykke er da ikke helt frivillig, og den som sier nei, kan føle seg presset eller utpekt.
• Proporsjonalitet og dataminimering: GDPR krever at man ikke samler inn mer enn nødvendig for formålet. Det er vanskelig å forsvare at hele undervisningen filmes, når arbeidsro og samarbeid kan undersøkes med observasjon, spørreundersøkelser eller elevsamtaler. Datatilsynet har uttalt at kameraovervåking av skoler i skoletiden som hovedregel ikke er tillatt.
• Formålsbegrensning og tillit: En privat bedrift får tilgang til store mengder data om elever. Det er fare for at opptakene brukes til andre formål enn det som ble lovet, for eksempel til å vurdere enkeltelever eller lærere eller til å trene bedriftens egne analyseverktøy. Opptakene kan også lekke.
• Fra et pliktetisk perspektiv har hver elev rett til privatliv og til å bli behandlet som et menneske, ikke som et objekt for måling. Den retten gjelder selv om tiltaket skulle gi gode resultater i gjennomsnitt.

Konklusjon. Kameraer i kantina er lettere å forsvare enn kameraer i klasserommet. Kantina er et felles rom der konflikter og hærverk faktisk skjer, og et kamera der kan ha et konkret og avgrenset formål. Klasserommet er derimot et sted der elevene skal kunne være usikre og gjøre feil, og kontinuerlig filming der griper sterkt inn i personvernet og kan skade læringen. Etter min vurdering bør skolen ikke filme undervisningen, men heller bruke mindre inngripende metoder for å undersøke læringsmiljøet. Hvis kameraer brukes i kantina, må det være et klart formål, tydelig merking, informasjon til elever og foresatte, kort lagringstid, streng tilgangsstyring og en databehandleravtale som hindrer at bedriften bruker opptakene til noe annet. Bare da er det mulig å ivareta både tryggheten og personvernet til Noah og de andre elevene.