Syklist med luftmotstand triller ned bakke
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En person på sykkel triller ned en bakke. Den samlede massen til syklisten og sykkelen . Bakken har helningsvinkel . Luftmotstanden er gitt ved uttrykket , hvor er en faktor som er avhengig av den utvendige formen på syklisten og sykkelen.

Tegn figur med krefter og vis at , der er den konstante farten som syklisten oppnår. Se bort fra alle andre motstandskrefter enn luftmotstand.
I et forsøk utforskes det hvordan luftmotstanden påvirker farten til syklisten, og vi måler verdier for tid og fart. Nedenfor ser du måleresultatene.

Bruk uttrykket for i oppgave a og måleresultatene til å regne ut en verdi for .
Fra grafen kan det vises at akselerasjonen er omtrent når farten er .
Bruk blant annet til å regne ut akselerasjonen til syklisten når farten er . Sammenlign svaret med akselerasjonen fra grafen.
I et annet forsøk i den samme bakken lener syklisten seg framover.

Skisser en graf som viser hvordan farten som funksjon av tid kan bli i dette forsøket.
Forklar forskjellen mellom denne grafen og grafen fra det første forsøket.
Fasit
Se figur. Ved konstant fart er , som gir .
(med konstant fart fra måleresultatene)
, som stemmer godt med omtrent fra grafen.
1) Se graf. 2) Mindre gir høyere konstant sluttfart, som nås senere; akselerasjonen i starten er den samme.
LøsningsforslagKI-generert

Tre krefter virker på syklisten og sykkelen:
- tyngdekraften med , loddrett nedover
- normalkraften fra underlaget, vinkelrett på bakken
- luftmotstanden med , langs bakken og mot fartsretningen, altså oppover bakken
Vi dekomponerer tyngdekraften i en komponent langs bakken nedover og en komponent vinkelrett inn mot bakken. Vinkelrett på bakken er det ingen akselerasjon, så .
Når syklisten har oppnådd konstant fart , er summen av kreftene null (Newtons første lov). Langs bakken gir det:
Måleresultatene viser at farten flater ut og holder seg på omtrent de siste sekundene. Dette er den konstante farten .
Enheten er , så .
Vi bruker Newtons andre lov langs bakken, med positiv retning nedover bakken:
Akselerasjonen er . Grafen gir omtrent , så de to verdiene stemmer godt overens. Den lille forskjellen kan skyldes usikkerhet i avlesningen av stigningstallet til grafen og av den konstante farten som er regnet ut fra. Samsvaret tyder på at modellen beskriver luftmotstanden godt.
Skissen viser farten som funksjon av tid i det første forsøket (stiplet) og når syklisten lener seg framover (heltrukket).

Når syklisten lener seg framover, blir frontarealet mindre og formen mer strømlinjeformet, så faktoren blir mindre.
- I starten er farten liten og luftmotstanden nesten null. Akselerasjonen er da omtrent i begge forsøkene, så grafene starter med samme stigningstall.
- Etter hvert er luftmotstanden mindre ved samme fart enn i første forsøk. Akselerasjonen avtar derfor langsommere, og grafen ligger over grafen fra det første forsøket.
- Den konstante sluttfarten er , så en mindre gir en høyere sluttfart. Det tar også lengre tid før grafen flater ut.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 7 poeng
1 poeng: Tegnet kreftene riktig eller utledet riktig uttrykk fra N1 eller N2.
2 poeng: Tegnet kreftene riktig og utledet riktig uttrykk fra N1 eller N2.
Verdier på mellom 10 m/s og 10,5 m/s må godkjennes.
1 poeng: Regnet ut riktig akselerasjon.
2 poeng: Regner ut riktig akselerasjon og sammenligner verdiene med en kort begrunnelse.
1) 1 poeng: Det kommer tydelig fram at den konstante farten blir større.
Skissen må sees i sammenheng med forklaringen i 4d2.
2) Må ha med at eller minker.
Det kreves ikke å si noe om tiden det tar for å oppnå konstant fart.
Forklaringen må sees i sammenheng med skissen i 4d1.
Vedlegg
Vedleggene i oppgavesettet til Fysikk 2 V2024. De kunne brukes på hele eksamen, også del 1 (om hjelpemidlene).
Åpne på egen side: Faktavedlegg · Formelvedlegg · Programmeringsvedlegg