Stang på skinner akselereres av spenningskilde i magnetfelt
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
3 av 4 deloppgaver kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Se bort fra luftmotstand i hele oppgaven.
En stang med masse kan gli friksjonsfritt på to parallelle skinner som ligger i horisontalplanet. Avstanden mellom skinnene . Gå ut fra at den totale resistansen i den lukkede kretsen i hele oppgaven. Et homogent magnetfelt med flukstetthet står vinkelrett på horisontalplanet.

Når stanga ligger i ro, kobles det til en spenningskilde med spenning .
Tegn kreftene som virker på stanga idet spenningen kobles til.
Hvor stor er da akselerasjonen?
Forklar hvorfor det induseres en spenning når stanga har begynt å bevege seg.
Vis at akselerasjonen til stanga når farten er , er gitt ved .
Hvor lang tid tar det før farten er ?
Hvor langt har stanga beveget seg når farten er ? Du kan ta utgangspunkt i koden nedenfor.
U = 1.0
B = 1.5
R = 0.50
m = 0.010
L = 0.10
v = 0
s = 0
t = 0
dt = 0.00001
while v <= 1.0:
a =
v =
s =
t =
print(t)
Fasit
1) Se figur: nedover, oppover og magnetisk kraft vannrett bort fra spenningskilden. 2)
Når stanga beveger seg, øker arealet av kretsen og dermed den magnetiske fluksen gjennom den, så det induseres en spenning .
Netto spenning gir og , som gir uttrykket for .
1) 2)
LøsningsforslagKI-generert
Strømmen går ut fra den positive polen, langs den øverste skinna, gjennom stanga (nedover i figuren) og tilbake langs den nederste skinna. Tre krefter virker på stanga:
- tyngdekraften , loddrett nedover
- normalkraften fra skinnene, loddrett oppover
- den magnetiske kraften på den strømførende stanga
Strømmen i stanga går nedover i figuren, og peker inn i planet. Høyrehåndsregelen gir at peker mot høyre i figuren, bort fra spenningskilden. Det er ingen friksjon og ingen luftmotstand.

Idet spenningen kobles til, er stanga i ro, så det induseres ingen spenning. Strømmen er
og opphever hverandre, så kraftsummen er den magnetiske kraften:
Akselerasjonen er .
Stanga og skinnene danner en lukket krets. Når stanga beveger seg bort fra spenningskilden med farten , øker arealet som kretsen omslutter, med per sekund. Magnetfeltet står vinkelrett på dette arealet, så den magnetiske fluksen gjennom kretsen øker. Faradays induksjonslov sier at en endring i fluksen induserer en spenning:
Vi kan også forklare det med kraft på ladninger. De frie elektronene i stanga følger med stanga gjennom magnetfeltet, og den magnetiske kraften skyver dem langs stanga. Da hoper det seg opp ladning i hver ende av stanga, og det blir en spenning mellom endene.
Etter Lenz’ regel motvirker den induserte spenningen årsaken til endringen. Den er derfor rettet mot spenningen fra spenningskilden og virker som en motspenning.
Den induserte spenningen virker mot spenningskilden, så den samlede spenningen i kretsen er . Strømmen blir
Den magnetiske kraften på stanga er den eneste vannrette kraften:
Newtons andre lov gir
som var det vi skulle vise. Akselerasjonen avtar når farten øker, og blir null når , altså ved .
Vi bruker Eulers metode. I hvert tidssteg regner vi ut akselerasjonen fra uttrykket i c, oppdaterer farten med og strekningen med , og øker tiden med . Programmet skriver ut både tiden og strekningen:
U = 1.0
B = 1.5
R = 0.50
m = 0.010
L = 0.10
v = 0
s = 0
t = 0
dt = 0.00001
while v <= 1.0:
a = (U*B*L - v*B**2*L**2)/(R*m)
v = v + a*dt
s = s + v*dt
t = t + dt
print(t)
print(s)
Utskrift:
0.03612000000000039
0.018556640900804024
Det tar før farten er .
Stanga har da beveget seg .
Svarene er rimelige. Med konstant akselerasjon ville det tatt å nå . Motspenningen gjør akselerasjonen litt mindre, så det tar litt lengre tid.
Sensorveiledning
Oppgaven gir til sammen 8 poeng
1) 0,5 poeng: Tegnet inn riktig.
1 poeng: Riktig tegnet og gir begrunnelse for løsningen (f.eks. med eller forklaring av høyrehåndsregelen).
Får ikke trekk hvis og mangler.
Det godkjennes at kandidaten løser oppgaven med og istedenfor å regne ut total spenning.
1) 1 poeng: Stort sett riktig programmering, men får ikke ut riktig svar.
2 poeng: Alt riktig.
Alternative fremgangsmåter uten programmering skal gi uttelling.
Det kreves ikke forklaringer til programkoden.
2) NB: Husk at løsningen til oppgave d2 kan være d1.
Hvis kandidaten ikke har løst oppgave 7d1 riktig, men har løst oppgave 7d2 riktig, kan det bli gitt noe uttelling på oppgave 7d1.
Vedlegg
Vedleggene i oppgavesettet til Fysikk 2 V2024. De kunne brukes på hele eksamen, også del 1 (om hjelpemidlene).
Åpne på egen side: Faktavedlegg · Formelvedlegg · Programmeringsvedlegg