Magnetfeltet rundt en lang, rett leder er $B=k_{\mathrm{m}}{\displaystyle \frac{I}{r}}$, og feltlinjene går i sirkler rundt lederen. Punktet P ligger i avstanden $r=d/2$ fra begge lederne.

• Øverste leder: $B_1=k_{\mathrm{m}}{\displaystyle \frac{I}{d/2}}={\displaystyle \frac{2k_{\mathrm{m}}I}{d}}$. Med høyre tommel i strømretningen (mot høyre) krummer fingrene seg inn i papirplanet under lederen, der P ligger.
• Nederste leder: $B_2=k_{\mathrm{m}}{\displaystyle \frac{2I}{d/2}}={\displaystyle \frac{4k_{\mathrm{m}}I}{d}}$. Over lederen peker feltet ut av papirplanet.

Feltene har motsatt retning, og det sterkeste bidraget kommer fra den nederste lederen:

med retning ut av papirplanet. Feltet fra en rett leder står alltid normalt på planet som inneholder lederen og punktet, så «oppover» (B og D) er umulig. C får man hvis man adderer feltene i stedet for å trekke fra.