Med konstant gravitasjonsfeltstyrke og uten luftmotstand har gjenstanden konstant akselerasjon $g=\mathrm{9,81}\mathrm{m}/{\mathrm{s}}^2$. Den starter fra ro ($v_0=0$) og faller strekningen $h$:

Gjenstanden treffer jordoverflata med farten $\underline{\underline{v=875\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$.

Når vi tar hensyn til at feltet er inhomogent, bruker vi energibevaring med den gravitasjonelle potensielle energien $E_{\mathrm{p}}=-\gamma {\displaystyle \frac{Mm}{r}}$, der $r$ er avstanden fra sentrum av jorda. Gravitasjonskraften er den eneste kraften som gjør arbeid, så den mekaniske energien er bevart.

Start: $r_1=R+h$ og $v=0$. Slutt: $r_2=R$. Vi bruker jordas middelradius $R=6371\mathrm{k}\mathrm{m}$ og massen $M=\mathrm{5,97}\cdot {10}^{24}\mathrm{k}\mathrm{g}$ fra faktavedlegget.

Gjenstanden treffer jordoverflata med farten $\underline{\underline{v=872\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$.

Farten i b er omtrent $\mathrm{2,6}\mathrm{m}/\mathrm{s}$, eller 0,3 %, mindre enn i a. Gravitasjonsfeltstyrken avtar med avstanden fra jordsentrum. Ved jordoverflata er den $\gamma M/R^2=\mathrm{9,81}\mathrm{m}/{\mathrm{s}}^2$, men i høyden $39\mathrm{k}\mathrm{m}$ er den bare $\gamma M/{(R+h)}^2=\mathrm{9,69}\mathrm{m}/{\mathrm{s}}^2$. Gjennom fallet er gravitasjonskraften derfor litt mindre enn modellen i a forutsetter, gravitasjonskraften gjør mindre arbeid, og treffarten blir lavere.

Høyden $39\mathrm{k}\mathrm{m}$ er bare omtrent 0,6 % av jordradien, så feltstyrken endrer seg lite. Å regne med konstant feltstyrke er derfor en god tilnærming her, og forskjellen mellom svarene er liten. For fall fra mye større høyder blir forskjellen betydelig.