Det elektriske feltet mellom katoden og anoden gjør arbeidet $e{U}_1$ på hvert elektron, og dette blir kinetisk energi (elektronene starter tilnærmet i ro):

Dette er under $9\%$ av lysfarten, så det er rimelig å regne klassisk.

Strålen bøyes oppover, så den elektriske kraften på elektronene peker oppover. Elektronet har negativ ladning, og kraften på en negativ ladning er motsatt rettet feltet. Feltet mellom platene peker derfor nedover, fra den øvre plata (positiv) til den nedre plata (negativ).

Mellom to parallelle plater er feltet tilnærmet homogent: feltlinjene er parallelle, like tette og står vinkelrett på platene. Feltstyrken er $E=U_2/d=3400\mathrm{V}/\mathrm{0,060}\mathrm{m}=\mathrm{5,7}\cdot {10}^4\mathrm{V}/\mathrm{m}$.

Gravitasjonskraften på et elektron er

Den elektriske kraften mellom platene er

Den elektriske kraften er omtrent en million milliarder ganger større enn gravitasjonskraften. Gravitasjonskraften påvirker banen umerkelig, og det er naturlig å se bort fra den.

Tallene på rutenettet er ikke koordinater målt fra origo. Origo ligger omtrent en halv rute til høyre for rutelinja merket 2, og vi må måle $s_x$ og $s_y$ derfra. Vi velger et punkt der strålen går tydelig gjennom et krysningspunkt: rutelinja merket 7 og linja $2\mathrm{c}\mathrm{m}$ over aksen. Det gir omtrent $s_x=7-\mathrm{1,5}=\mathrm{5,5}\mathrm{c}\mathrm{m}$ og $s_y=\mathrm{2,0}\mathrm{c}\mathrm{m}$.

Farten er under $10\%$ av lysfarten, så vi kan bruke $p=m_{\mathrm{e}}v$:

Dette stemmer godt med farten $\mathrm{2,65}\cdot {10}^7\mathrm{m}/\mathrm{s}$ fra a). Fordi $v$ er proporsjonal med $s_x/\sqrt{s_y}$, er svaret følsomt for avlesningen. Andre rimelige avlesninger gir fra omtrent $\mathrm{2,6}\cdot {10}^7\mathrm{m}/\mathrm{s}$ til $\mathrm{3,0}\cdot {10}^7\mathrm{m}/\mathrm{s}$. Bildet er dessuten tatt litt på skrå, og feltet mellom platene er ikke helt homogent, slik formelen forutsetter.

Når farten er over $10\%$ av lysfarten, er bevegelsesmengden til elektronene $p=\gamma m_{\mathrm{e}}v$, som er større enn den klassiske verdien $m_{\mathrm{e}}v$. Den elektriske kraften endrer bevegelsesmengden på tvers av banen like mye per tid i begge tilfeller ($F=\mathrm{\Delta }p/\mathrm{\Delta }t$), men fordi elektronet relativistisk sett har større treghet, gir dette mindre fart på tvers. Relativistisk bøyes strålen derfor mindre av enn den ville gjort klassisk.

Uten relativistiske effekter, men med samme utgangsfart $v_{\mathrm{r}}$, ville elektronene altså fått større akselerasjon på tvers, og banen ville bøyd mer av – omtrent $\gamma$ ganger så stor $s_y$ for hver $s_x$. Banen ligger fortsatt som en parabel fra origo, men krummer kraftigere og treffer høyere opp på rutenettet.

Ved fart litt over $10\%$ av lysfarten er $\gamma \approx \mathrm{1,005}$–$\mathrm{1,01}$, så forskjellen er i virkeligheten bare rundt én prosent. Forskjellen i skissen er overdrevet for å vise retningen på effekten.