Logistisk modell for Norges energiproduksjon
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Tabellen nedenfor viser hvor mye elektrisk energi Norge produserte noen utvalgte år.
| År | 1950 | 1960 | 1970 | 1981 | 1990 | 2000 | 2012 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Produksjon (GWh) | 16 924 | 31 121 | 57 606 | 93 397 | 121 848 | 142 816 | 147 716 | 154 197 |
Bruk tallene fra tabellen til å lage en logistisk modell som viser oss Norges energiproduksjon år etter 1950.
I hvilket år økte produksjonen raskest ifølge modellen ?
Tabellen nedenfor viser forbruket av elektrisk energi i Norge noen utvalgte år.
| År | 1950 | 1960 | 1970 | 1981 | 1990 | 2000 | 2012 | 2020 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forbruk (GWh) | 16 924 | 31 253 | 56 770 | 88 168 | 105 941 | 123 761 | 129 900 | 133 725 |
Bruk tallene fra tabellen til å lage en modell som du mener vi kan bruke til å vurdere om vi på sikt vil være selvforsynte med elektrisk energi.
Fasit
,
Produksjonen økte raskest i 1976
Nei — asymptoten for produksjon () er høyere enn for forbruk (), så modellen tilsier at Norge på sikt vil være selvforsynt.
LøsningsforslagKI-generert
Vi legger inn produksjonstallene i GeoGebra CAS og definerer den logistiske modellen med de gitte parametrene fra regresjon. Se linje 1–4 i CAS-utklippet.

En logistisk modell har formen
der er kapasitetsgrensen (asymptoten), bestemmer startpunktet og vekstraten. Vi bruker logistisk regresjon på produksjonstallene med = antall år etter 1950.
Regresjonen gir (se linje 1 i CAS):
\textbf{g(x) = \frac{157303}{1 + 9{,}6396 \cdot e^{-0{,}08672x}}}med — svært god tilpasning.
I en logistisk modell er veksthastigheten størst i vendepunktet, der .
-koordinaten til vendepunktet er
Vi verifiserer med Vendepunkt(g) i CAS (se linje 2), som bekrefter og .
Ifølge modellen økte produksjonen raskest i løpet av 1976.
Vi lager en tilsvarende logistisk modell for forbruket. Logistisk regresjon på forbrukstallene (se linje 4 i CAS) gir:
For å vurdere selvforsyningen sammenligner vi de to modellenes kapasitetsgrenser (asymptotene):
| Modell | Asymptote |
|---|---|
| Produksjon | |
| Forbruk |
Produksjonsmodellen har en høyere asymptote enn forbruksmodellen. Det betyr at ifølge modellene vil produksjonen over tid stabilisere seg på et høyere nivå enn forbruket.
Modellen tilsier at Norge på sikt vil være selvforsynt med elektrisk energi.
Det er likevel viktig å understreke usikkerheten: begge modeller er logistiske, og det er usikkert om veksten faktisk vil følge dette mønsteret langt inn i fremtiden. Energiforbruk og -produksjon påvirkes av politikk, teknologiendringer og klimaforhold som modellen ikke fanger opp.