Vi setter inn noen $x$-verdier for å få et bilde av grafen, og tegner deretter $F$ i et koordinatsystem for $0 \leq x \leq 12$:

I et regneark kan vi lage kolonnen med $x$-verdier (0–12) og bruke formelen

= -0,3*A2^4 + 9*A2^3 - 62*A2^2 - 50*A2 + 1960

for å beregne $F(x)$ i kolonnen ved siden av, og deretter lage et linjediagram.

Grafen viser at forbruket er høyest om vinteren og lavest om sommeren (rundt august).

Vi leser av (eller beregner) hvor grafen er over linjen $F(x) = 1500$.

Fra tabellen ser vi at $F(2) = 1679 > 1500$ og $F(3) = 1471 < 1500$, så grafen krysser 1500 mellom mars og april. Vi ser også at $F(11) = 1495 < 1500$ mens $F(12) = 1763 > 1500$, så grafen krysser 1500 igjen tidlig i desember.

Ifølge modellen var energiforbruket høyere enn 1500 kWh i januar, februar, mars og desember.

Den deriverte av $F$ er

Vi setter inn $x = 10$:

$\underline{\underline{F'(10) = 210 \, \mathrm{kWh} \text{/måned}}}$

Praktisk tolkning: I november ($x = 10$) øker energiforbruket med ca. $210 \, \mathrm{kWh}$ per måned. Det vil si at forbruket er på vei oppover mot vintermånedene.

$F(x)$ gir energiforbruket i kWh i måned $x$, og $P(x)$ gir gjennomsnittlig pris i øre per kWh i måned $x$.

Energikostnad = energiforbruk $\times$ pris per enhet, altså

Derfor er $F(x) \cdot P(x)$ et uttrykk for de gjennomsnittlige energikostnadene (i øre) for eneboligen i måned $x$.

Vi lager en ny kolonne i regnearket for $K(x) = F(x) \cdot P(x)$ med formelen

= (-0,3*A2^4 + 9*A2^3 - 62*A2^2 - 50*A2 + 1960) * (0,78*A2^2 - 9,2*A2 + 96)

Den laveste verdien i tabellen er $K(7) = 65\,540 \, \text{øre}$, som tilsvarer august ($x = 7$ måneder etter 1. januar 2020).

De gjennomsnittlige energikostnadene for eneboligen var lavest i $\underline{\underline{\text{august}}}$.