Utsetting av ulv i en nasjonalpark
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
I en nasjonalpark vurderer man å sette ut ulv som et mulig tiltak for å redusere populasjonen av hjortedyr. Figur 1 beskriver resultater fra tidligere undersøkelser av tettheten av hjortedyr i områder med ulv og i områder uten ulv.
Flere biotiske faktorer kan påvirke tettheten av hjortedyr. Forklar hva resultatene i figur 1 viser når det gjelder dette.
Figur 2 illustrerer et utsnitt av et næringsnett fra nasjonalparken.
Vurder hvordan utsetting av ulv i nasjonalparken kan påvirke populasjonen av bever og rovfugler. Bruk figur 2 når du svarer.
Ulvene i en flokk er vanligvis avkom av det samme ulveparet. Ved etablering av en ulvepopulasjon vil det settes ut individer som er hentet fra ulike steder med stor geografisk avstand.
Gjør rede for to fordeler ved at det settes ut individer fra ulike områder med stor geografisk avstand.
Avføring inneholder celler med DNA, som kan brukes til å framstille en DNA-profil. Figur 3 viser DNA-profilen fra tre kjente ulver og fra en avføringsprøve. I analysen er DNA-profilen fra avføringen ufullstendig (enkelte fragmenter er ikke synlige).
Var avføringen fra ulv 1, 2 eller 3? Begrunn svaret.
Ulv kan ha grå, svart eller hvit pels. Pelsfargen bestemmes av to gener. Det ene styrer pelsfargen, og det andre styrer pigmentproduksjonen. Allelet/genvarianten for grå pels dominerer over allelet for svart pels. Individer med grå eller svart pels har et dominant allel for pigmentproduksjon, mens individer uten allelet har hvit pels.
En grå ulv krysses med en svart. Noen av valpene har grå pels, noen svart og noen hvit.
Lag et krysningsskjema, og vis fordelingen av fenotyper.
Fasit
Tettheten av hjortedyr øker med biomassen av planter (mattilgang), men er mye lavere i områder med ulv. Både planteføde og predasjon fra ulv påvirker tettheten.
Færre hjortedyr gir mer trær og busker og dermed trolig flere bever. Færre små rovdyr og mer føde (spurvefugler, små planteetere) gir trolig flere rovfugler.
Mindre innavl (færre skadelige recessive alleler i dobbel dose) og større genetisk variasjon, som gir populasjonen bedre evne til å tilpasse seg endringer.
Ulv nr. 2. Alle båndene i profilen fra avføringen finnes også hos ulv nr. 2.
Grå GgPp × svart ggPp gir grå : svart : hvit = 3 : 3 : 2.
LøsningsforslagKI-generert
Figuren viser to sammenhenger.
Tettheten av hjortedyr øker med produsert biomasse av planter, både med og uten ulv. Mer planteføde gir plass til flere hjortedyr. Mattilgangen begrenser altså populasjonen.
Ved samme plantebiomasse er tettheten mye lavere i økosystemer med ulv. Ved 2,5 kg/m² per år ligger trendlinja på rundt 20 hjortedyr per km² uten ulv, men under 5 per km² med ulv. Linja for økosystemer med ulv stiger også mye mindre.
Ulv er en predator som spiser hjortedyr. Predasjonen holder tettheten nede, selv når det er mye planteføde. Tettheten reguleres dermed både nedenfra av mattilgangen og ovenfra av predatoren ulv. Der det er ulv, har predasjonen størst betydning.
Bever: Ulven spiser hjortedyr. Færre hjortedyr beiter mindre på trær og busker. Da blir det mer trær og busker, som er maten til beveren. Beverpopulasjonen vil derfor trolig øke.
Rovfugler: Ulven spiser også små rovdyr. Færre små rovdyr gir mindre predasjon på spurvefugler og små planteetere, som også er byttedyr for rovfugler. Rovfuglene får dessuten mindre konkurranse om maten. Færre hjortedyr gir også mer grasarter til små planteetere og mer trær og busker til insekter, som spurvefuglene spiser. Rovfuglene får altså mer mat, og populasjonen vil trolig øke.
Vurdering: Effektene er indirekte og går gjennom flere ledd i næringsnettet. De kan derfor bli svake eller komme sent. Hvor mye ulven påvirker de små rovdyrene, avhenger av hvor mye den faktisk spiser av dem. Næringsnettet er dessuten bare et utsnitt, så andre arter og faktorer kan dempe virkningen. Likevel peker alle kjedene i figuren i samme retning. Utsetting av ulv vil derfor trolig føre til flere bever og flere rovfugler.
Ulvene i en flokk er nært i slekt. Individer fra ulike områder langt fra hverandre har ulike alleler.
- Mindre innavl: Når ubeslektede individer parer seg, er det mindre sannsynlig at avkommet arver det samme skadelige recessive allelet fra begge foreldre. Det gir færre avkom med arvelige sykdommer og lavere dødelighet (mindre innavlsdepresjon).
- Større genetisk variasjon: Individer fra ulike områder gir flere ulike alleler i genpoolen. Med stor variasjon er det større sjanse for at noen individer tåler endringer, for eksempel nye sykdommer eller et endret klima. Populasjonen får dermed bedre evne til å tilpasse seg gjennom naturlig seleksjon.
Avføringen er fra ulv nr. 2.
En DNA-profil fra samme individ må ha båndene på samme plass. Profilen fra avføringen er ufullstendig, så den kan mangle bånd. Den kan derimot ikke ha bånd som ulven mangler.
- DNA-markør 2: Avføringen har to bånd. Ulv nr. 2 har de samme to båndene. Ulv nr. 1 har bare ett bånd langt nede, og ulv nr. 3 har bare ett bånd midt mellom de to båndene.
- DNA-markør 4: Avføringen har to bånd som stemmer med de to båndene hos ulv nr. 2. Båndene hos ulv nr. 1 og ulv nr. 3 ligger på andre steder.
- DNA-markør 1 og 3: Båndene fra avføringen finnes igjen hos ulv nr. 2. Noen bånd hos ulv nr. 2 mangler i avføringen, men det skyldes at profilen er ufullstendig. Ulv nr. 3 har også disse båndene, så markørene skiller ikke mellom ulv nr. 2 og 3.
- DNA-markør 5: Alle tre ulvene har bånd på samme sted, så denne markøren skiller ikke mellom dem.
Ulv nr. 1 og ulv nr. 3 kan utelukkes, fordi avføringen har bånd som de ikke har.
Vi kaller allelene for pelsfarge G (grå) og g (svart), og allelene for pigmentproduksjon P (pigment) og (ikke pigment). Hvite individer er pp.
- Noen valper er hvite (pp). Begge foreldrene må da ha . Siden de har pigment, er begge Pp.
- Den svarte ulven er gg. Noen valper er svarte (gg), så den grå ulven må også ha g. Den er altså Gg.
Genotypene er dermed GgPp (grå) og ggPp (svart).
Den grå ulven gir gametene GP, Gp, gP og gp. Den svarte ulven gir gametene gP og gp.
| GP | Gp | gP | gp | |
|---|---|---|---|---|
| gP | GgPP (grå) | GgPp (grå) | ggPP (svart) | ggPp (svart) |
| gp | GgPp (grå) | Ggpp (hvit) | ggPp (svart) | ggpp (hvit) |
Av de 8 kombinasjonene er 3 grå, 3 svarte og 2 hvite.
Sensorveiledning
2 poeng: Bruker figuren og forklarer at tettheten påvirkes av både plantebiomasse og ulv.
1 poeng: Bruker figuren og forklarer reguleringen av antall hjortedyr bare for en av faktorene.
0 poeng: Skriver generelt om regulering av hjortedyrpopulasjoner uten å knytte det til figuren.
2 poeng: Vurderer hvordan interaksjonene mellom artene fører til økning/reduksjon i bever- og rovfuglpopulasjonene.
1 poeng: Gir en ufullstendig vurdering av påvirkning på beverpopulasjonene eller rovfuglpopulasjonene (for eksempel vurderer bare en av populasjonene).
0 poeng: Oppgir at beverpopulasjonene eller rovfuglpopulasjonene øker/minker uten å ta med vurderinger.
2 poeng: Gjør rede for fordeler ved å velge fra ulike flokker med begrunnelse i genetisk variasjon som ulike tilpasningsevner og/eller unngå innavl (må oppgi minst to fordeler).
1 poeng: Gjør rede bare for én av fordelene.
0 poeng: Svaret er ikke knyttet til gener/arv.
2 poeng: Svaret viser til ulv nr. 2, og begrunner det ved å kommentere likheter og forskjeller i båndene på figuren.
1 poeng: Svaret viser til ulv nr. 2, uten begrunnelse.
0 poeng: Svaret viser til ulv nr. 1 eller ulv nr. 3, eller svarer generelt om gelelektroforese/DNA-analyser.
2 poeng: Oppgir genotypene GgPp (eller andre bokstaver) for den grå ulven og ggPp for den svarte ulven, og setter opp riktig krysningsskjema med riktig fordeling av grå, svarte og hvite avkom (3:3:2).
1 poeng: Genotyper for foreldregenerasjon og krysningsskjema er delvis rett (for eksempel delvis feil i genotyper, men riktig krysningsskjema), eller oppgir krysningsskjema, men ikke fenotypefordeling.
0 poeng: Feil i genotyper for foreldregenerasjon og feil krysningsskjema.