Pelsfarge og øredusker hos gråekorn

Del 2, alle hjelpemidler

Pelsfarge og øredusker hos gråekorn

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Pelsfargen hos gråekornet Sciurus carolinensis avhenger av pigmentproduksjonen i hårsekkene, særlig av eumelanin (mørkt pigment).

Figur 1 viser utvalgte trinn i dannelsen av eumelanin.

Utvalgte trinn i dannelsen av eumelanin
Figur 1: Utvalgte trinn i dannelsen av eumelanin
Hjelpemiddelkrav: For hånd

Hvilken prosess igangsettes av stoff A i trinn 4, og hva kaller vi slike stoffer som stoff A?

En mutasjon i genet MC1R gir høy produksjon av eumelanin. Ekorn med svart pels er homozygote for allelet/genvarianten med mutasjonen, og ekorn med grå pels er homozygote for det opprinnelige allelet. Ekorn med brun-svart pels har heterozygot genotype.

I en populasjon har 6 % av individene svart pels. Anta at populasjonen er i Hardy-Weinberg-likevekt.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Regn ut frekvensen til allelet for svart pels.

Regn ut prosentandelen ekorn som har brun-svart pels.

Ekorn kan ha øredusker. Øredusker skyldes et dominant og kjønnsbundet allel på X-kromosomet.

Hjelpemiddelkrav: For hånd

En brun-svart hunn uten øredusker får avkom med en brun-svart hann med øredusker. Lag et krysningsskjema og bestem sannsynligheten for å få et avkom med brun-svart pels og øredusker.

Andelen svarte ekorn varierer geografisk. Figur 2 viser hvordan andelen svarte ekorn varierer med avstanden fra sentrum av byer.

Hvordan andelen svarte ekorn varierer med avstanden fra bykjernen
Figur 2: Hvordan andelen svarte ekorn varierer med avstanden fra bykjernen

Noen forskningsresultater om ekorn:

  • I bymiljøer er påkjørsler den viktigste dødsårsaken til ekorn.
  • I skogsmiljøer utenfor byen er jakt og predasjon den viktigste dødsårsaken til ekorn.
  • Svarte ekorn utgjør cirka 30 % av alle påkjørte ekorn.
  • Av svarte ekorn som ble satt ut i skogsmiljøer, levde 20 % etter 300 dager. Av grå eller brun-svarte ekorn som ble satt ut i skogsmiljøer, levde 80 % etter 300 dager.
Hjelpemiddelkrav: For hånd

Forklar hvorfor andelen svarte ekorn avtar med avstanden fra bykjernen. Begrunn svaret ved å vise til forskningsresultatene ovenfor og figur 2.

Fasit

Stoff A setter i gang transkripsjon (og dermed proteinsyntese) av genene for enzymene. Slike stoffer kalles transkripsjonsfaktorer (genregulatorer).

1) q=0,24

2pq≈36 % (37 % med uavrundet q)

Sannsynligheten for brun-svart pels og øredusker er 14.

I skogen overlever svarte ekorn mye dårligere enn andre (20 % mot 80 %), så det er sterk seleksjon mot svart pels der. I byen dør ekorn mest av påkjørsler, og svarte ekorn er ikke overrepresentert blant de påkjørte. Derfor er allelet for svart pels vanligst nær bykjernen og avtar utover.

LøsningsforslagKI-generert

I trinn 4 binder stoff A seg til DNA i cellekjernen, ved regulatoriske sekvenser foran genene for enzymene som lager eumelanin. Der setter stoff A i gang transkripsjon av genene. Det dannes mRNA, som blir oversatt til enzymer i translasjonen. Derfor øker konsentrasjonen av enzymer i trinn 5.

Stoffer som slår på eller av transkripsjonen av gener, kaller vi transkripsjonsfaktorer (genregulatorer).

Vi lar q være frekvensen til allelet for svart pels og p frekvensen til det opprinnelige allelet. Svarte ekorn er homozygote for mutasjonen, så andelen svarte ekorn er q2.

q2=0,06q=0,06≈0,24

Frekvensen til allelet for svart pels er 0,24.

Brun-svarte ekorn er heterozygote, og andelen er 2pq.

p=1−q=1−0,24=0,762pq=2⋅0,76⋅0,24≈0,36

Omtrent 36 % av ekornene har brun-svart pels. Regner vi med uavrundet q≈0,245, får vi 37 %.

Vi bruker disse symbolene:

  • S: allel for svart pels, G: allel for grå pels. SG gir brun-svart pels.
  • XD: dominant allel for øredusker, Xd: allel for ingen øredusker.

Hunnen er brun-svart uten øredusker: SGXdXd. Hannen er brun-svart med øredusker: SGXDY.

Hunnen lager kjønnsceller SXd og GXd. Hannen lager SXD, SY, GXD og GY.

SXDSYGXDGY
SXdSSXDXdSSXdYSGXDXdSGXdY
GXdSGXDXdSGXdYGGXDXdGGXdY

To av de åtte like sannsynlige kombinasjonene gir brun-svart pels og øredusker (SGXDXd). Sannsynligheten er

28=14

Det stemmer med at halvparten av avkommet blir SG, og at halvparten får øredusker (alle hunnene): 12⋅12=14.

Figuren viser at andelen svarte ekorn er ca. 0,5 nær bykjernen og faller til under 0,1 ca. 20 km ut. Forskjellen kan forklares med naturlig seleksjon i de to miljøene.

Skogsmiljø: Jakt og predasjon er viktigste dødsårsak. Bare 20 % av svarte ekorn levde etter 300 dager, mot 80 % av grå og brun-svarte. Svarte ekorn er trolig lettere å oppdage. De får færre avkom, og allelet for svart pels blir sjeldent.

Bymiljø: Påkjørsler er viktigste dødsårsak, og jakt og predasjon betyr mindre. Svarte ekorn utgjør ca. 30 % av de påkjørte. I figuren er andelen svarte ekorn i og nær byen ca. 0,2–0,5. Svarte ekorn ser altså ikke ut til å bli påkjørt oftere enn andre. Seleksjonen mot svart pels er derfor svak i byen, og allelet holder seg vanlig.

Jo lenger fra bykjernen, desto mer ligner miljøet skog, og desto sterkere er seleksjonen mot svart pels. Derfor avtar andelen svarte ekorn gradvis med avstanden.

Sensorveiledning

2 poeng: Beskriver at stoff A er en genregulator/transkripsjonsfaktor, som setter i gang transkripsjonen/proteinsyntesen.
1 poeng: Svaret er ufullstendig (f.eks. nevnes bare transkripsjon/proteinsyntese).
0 poeng: Svaret omhandler ikke transkripsjon/proteinsyntese.

1) 1 poeng: Svarer 0,24 (eller avrundet til 0,25).
0 poeng: Feil svar.
2) 1 poeng: Svarer 36 % (eller avrundet til 37 %). Følgefeil fra 4b1 godtas.
0 poeng: Feil svar.

2 poeng: Viser krysningsskjema/krysningsskjemaer, og svarer ¼.
1 poeng: Delvis riktig svar (f.eks. riktige genotyper for foreldrene, men feil i krysningsskjemaet).
0 poeng: Feil genotyper og krysningsskjema.

2 poeng: Svaret beskriver naturlig seleksjon for ekorn, og er knyttet til figuren og teksten.
1 poeng: Svaret er delvis riktig, men svakt knyttet til informasjonen i oppgaven (f.eks. skriver om naturlig seleksjon uten å knytte den til figur og tekst).
0 poeng: Svaret er feil eller ikke knyttet til oppgaven (f.eks. skriver generelt om naturlig seleksjon).

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i biologi. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt