Næringsnett og en abiotisk faktor fra feltarbeidet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt, og skisser et næringsnett med artsnavn. Velg en art i næringsnettet, og beskriv hvordan en abiotisk faktor kan påvirke mengden individer av arten.
Fasit
Eksempelet nedenfor viser et næringsnett fra en ferskvannsdam. Jeg velger ørret og den abiotiske faktoren vanntemperatur: høyere vanntemperatur gir mindre løst oksygengass i vannet, og antall individer av ørret går ned.
LøsningsforslagKI-generert
Svaret skal bygge på ditt eget feltarbeid. Her er et eksempel fra en ferskvannsdam.
Planteplankton og vanlig tjønnaks er produsenter. Vannloppe, døgnfluenymfe og damsnegl er planteetere. Vannkalv, abbor og ørret er rovdyr, og gråhegre er toppkonsument. Vannkalven jakter på vannlopper og døgnfluenymfer, og blir selv spist av abbor. Flere av artene spiser fra mer enn én næringskjede. Derfor blir det et næringsnett og ikke bare én kjede.
Jeg velger arten ørret og den abiotiske faktoren vanntemperatur.
Ørret er en kaldtvannsfisk som trives best i vann under omkring . Varmt vann løser mindre oksygengass enn kaldt vann. Samtidig øker celleåndingen hos fisken når temperaturen stiger, slik at behovet for oksygen blir større. I en varm sommer får ørreten derfor for lite oksygen. Fisken vokser saktere, blir mer utsatt for sykdom, og noen individer dør. Rogn og yngel tåler høy temperatur dårligst, så rekrutteringen av nye individer blir også dårligere.
Resultatet er at antall individer av ørret i dammen går ned. Blir dammen varm nok, kan ørreten forsvinne helt, mens mer varmetolerante arter som abbor klarer seg bedre.