Næringskjede og biomagnifisering fra feltarbeidet
Lov på eksamen
- Skrivesaker og linjal
- Tabeller og vedlegg i oppgavesettet
Ingen kalkulator eller digitale verktøy. Tabeller og vedlegg i oppgavesettet kan brukes på begge deler.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Ta utgangspunkt i feltarbeidet ditt.
Skisser en næringskjede med fire ledd. Bruk artsnavn fra feltarbeidet ditt.
Beskriv hvordan biomagnifisering kan skje i denne næringskjeden.
Fasit
1) Eksempel fra feltarbeid i ferskvann: kiselalgen Asterionella formosa → hoppekrepsen Cyclops scutifer → abbor → gjedde.
2) Fettløselige miljøgifter som ikke brytes ned, hoper seg opp i organismene. Hvert ledd spiser mange individer fra leddet under, så konsentrasjonen av giften øker oppover i næringskjeden. Gjedda får høyest konsentrasjon.
LøsningsforslagKI-generert
Du skal bruke artene fra ditt eget feltarbeid. Her er et eksempel fra feltarbeid i en innsjø:
kiselalgen Asterionella formosa → hoppekrepsen Cyclops scutifer → abbor → gjedde
Næringskjeden har fire ledd. Planteplanktonet er produsent, dyreplanktonet er førsteordens konsument (planteeter), abboren er andreordens konsument og gjedda toppkonsument.
Biomagnifisering betyr at konsentrasjonen av et stoff øker oppover i næringskjeden. Det skjer med miljøgifter som er fettløselige og lite nedbrytbare, for eksempel PCB, DDT og kvikksølv.
Planteplanktonet tar opp giften fra vannet. Giften lagres i fettvevet og skilles i liten grad ut igjen. Et dyreplankton må spise svært mange planteplankton for å vokse, og får dermed i seg all giften de til sammen inneholder. Bare omtrent 10 % av energien går videre til neste ledd, mens nesten all giften følger med. Konsentrasjonen av gift per kilogram kroppsvekt blir derfor høyere for hvert trinn.
Abboren spiser mange dyreplankton, og gjedda spiser mange abbor. Gjedda er toppkonsument og har den høyeste konsentrasjonen av miljøgift i kroppen. Gamle og store gjedder har mest, fordi giften hoper seg opp gjennom hele livet.