Miljøgifter i mikroplast er som regel fettløselige, ikke vannløselige (A er feil). Fordi de er fettløselige, lagres de i fettvev og brytes sakte ned. Da hoper de seg opp oppover i næringskjeden, en prosess som kalles bioakkumulering og biomagnifisering (B). Mikroplast spres med havstrømmer over store avstander, så problemet er globalt, ikke bare lokalt (C er feil), og giftene kan skade både fugler og sjøpattedyr som spiser byttedyr med mikroplast i seg (D er feil).