Figuren viser meiose. Hvert kromosom er X-formet, altså kopiert opp og satt sammen av to søsterkromatider. Kromosomene ligger ikke enkeltvis: de ligger parvis, to og to, ved ekvator. I hvert par er de to kromosomene like lange og har sentromeren på samme sted, og det ene er farget rødt og det andre blått. Fargene viser at det ene kromosomet kommer fra mora og det andre fra faren. Det er altså homologe kromosomer som ligger sammen i par, og cellen har to slike par.

Det at homologe kromosomer legger seg sammen i par ved ekvator, skjer bare i metafase I i meiosen. I metafasen i mitosen ligger kromosomene enkeltvis på én rad ved ekvator, uten at de homologe finner hverandre.

Neste fase er anafase I. Spoletrådene fra hver pol er festet til sentromeren, og de forkortes. De to homologe kromosomene i hvert par blir dratt fra hverandre og trukket mot hver sin pol. Sentromeren deler seg ikke, så søsterkromatidene følger med hverandre: det er hele kromosomer med to kromatider som vandrer til polene, ikke enkeltkromatider.

Hvilken av de to homologe som går til hvilken pol, er tilfeldig og uavhengig for hvert par. Denne uavhengige fordelingen gjør at kjønnscellene får ulike kombinasjoner av mors- og farskromosomer, og er en viktig kilde til genetisk variasjon. Etter anafase I har hver pol halvparten så mange kromosomer som cellen startet med.