Alle korsnebbene i undersøkelsen kom fra den samme populasjonen på fastlandet. Det betyr at forskjellene i figuren skyldes konglene, ikke at fuglene er ulike av andre grunner.

Figuren viser to tydelige mønstre. For kongler fra fastlandet ligger punktene langs en vannrett linje. Fuglene brukte like kort tid per frø enten nebbet var tynt eller tykt. Nebbtykkelse har altså ingen betydning for hvor effektivt en korsnebb høster frø fra fastlandskongler.

For kongler fra Newfoundland ligger punktene langs en linje som faller. Fugler med tynt nebb brukte lang tid per frø, mens fugler med tykt nebb brukte mye kortere tid. Tiden per frø er dessuten høyere for øykongler enn for fastlandskongler over hele linja, noe som stemmer med at konglene på øya har tykkere skjell.

På øya lønner det seg altså å ha tykt nebb. Fugler med tykt nebb får mer mat per time, overlever bedre og får flere unger. Det er retningsbestemt seleksjon for tykkere nebb. På fastlandet gir tykt nebb ingen slik fordel, og seleksjonen virker ikke i samme retning der.

Måleresultatene viser dermed nettopp den forskjellen i seleksjon som hypotesen bygger på, og styrker forklaringen på at korsnebbene på øya har tykkere nebb enn korsnebbene på fastlandet.

Ekorn. Kurven starter på null, fordi arten ikke fantes på øya før 1960. Etter innføringen vokser populasjonen først sakte og så raskt. Det er mye mat i form av kongler, og ekornet har ingen konkurrenter om denne ressursen. Etter hvert bremser veksten, og kurven flater ut mot bæreevnen til miljøet. Kurven er altså tilnærmet logistisk.

Korsnebb. Kurven ligger høyt og flatt gjennom 1950- og 1960-tallet, slik oppgaven sier. Deretter faller den. Ekornet høster konglene om høsten, før konglene er modne nok til at korsnebben kan åpne dem. Korsnebben mister dermed hovednæringen sin, og bæreevnen for korsnebb synker i takt med at ekornbestanden vokser. Færre fugler overlever vinteren og får fram unger, og kurven faller jevnt til den når null. I dag er arten borte fra øya.

Mår. Kurven ligger lavt allerede i 1950, fordi jakt hadde redusert bestanden sterkt. Når ekornet etablerer seg, får måren et nytt byttedyr, og kurven stiger svakt. Økningen blir likevel liten, og kurven flater ut på et lavt nivå. Måren er fortsatt sterkt truet. Det viser at det ikke bare var mangel på byttedyr som begrenset bestanden: også liten populasjonsstørrelse, lite genetisk variasjon og tap av gammel skog holder bestanden nede.

Eksempelet viser at det er risikabelt å innføre en fremmed art. Ekornet hjalp ikke måren slik man håpet, men slo ut korsnebben gjennom konkurranse om mat.

Individ 10 er en hann, for han er tegnet uten egg. Hanner har kjønnskromosomene ZZ. Foreldrene hans er individ 3 (hunn, venstrevridd, legger hvite egg) og individ 4 (hann, høyrevridd).

Nebbform. Individ 4 er høyrevridd. Høyrevridd er recessiv, så individ 4 må være tt. Individ 10 er venstrevridd og må derfor ha minst ett T. Det T-et kan bare komme fra mora, individ 3, mens fra faren får han t. Individ 10 er altså Tt.

Eggfarge. Genet ligger på Z-kromosomet. Individ 1 er hunn og legger grønne egg. Hunner har bare ett Z-kromosom, så hun er ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}\mathrm{W}$. Individ 2 er oppgitt å være $\mathrm{T}\mathrm{t}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$. Individ 4 er hann og har fått ett Z fra hver av foreldrene: ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$ fra individ 1 og ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$ fra individ 2. Individ 4 er derfor ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$.

Individ 3 legger hvite egg og er ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{g}}\mathrm{W}$. Individ 10 er hann og har fått ett Z fra hver av foreldrene. Fra individ 4 får han ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$, og fra individ 3 får han ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{g}}$.

Samlet blir genotypen til individ 10 $\mathrm{T}\mathrm{t}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{g}}$.

Med opplysningene i stamtavla, og med genotypen til individ 2 gitt, er dette faktisk den eneste genotypen individ 10 kan ha. Oppgaven skriver «mest sannsynlig» fordi konklusjonen bygger på den oppgitte antakelsen om individ 2, og fordi en sjelden nymutasjon i prinsippet kan gi et annet utfall.

Hunnen er heterozygot for nebbform, altså Tt. Faren hennes har bare allelet for grønn eggfarge og er ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$. Hos fugler får døtrene Z-kromosomet sitt fra faren og W-kromosomet fra mora. Hunnen er derfor ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}\mathrm{W}$.

Krysningen blir $\mathrm{T}\mathrm{t}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{g}}\times \mathrm{T}\mathrm{t}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}\mathrm{W}$. Genet for nebbform er ikke kjønnsbundet, så de to egenskapene nedarves uavhengig av hverandre. Vi setter derfor opp ett skjema for hver egenskap.

Nebbform, Tt × Tt:

Tre av fire, altså $3/4$, får minst ett T og blir venstrevridde.

Eggfarge og kjønn, ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{g}}$ (hann) × ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}\mathrm{W}$ (hunn):

Bare hunner legger egg. Hannene ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}$ og ${\mathrm{Z}}^{\mathrm{G}}{\mathrm{Z}}^{\mathrm{g}}$ bærer allelet for grønne egg, men legger ikke egg selv og skal derfor ikke telles med — det er dette som skiller svaret fra $9/16$. Av de fire rutene er det én som gir en hunn som legger grønne egg, altså $1/4$ av avkommet.

Vi multipliserer de to sannsynlighetene:

Svaret er $\underline{\underline{3/16}}$, altså 18,75 % av avkommet.