Kroppsfargen bestemmes av et kjønnsbundet gen på X-kromosomet. En svart hunn må ha allel a på begge X-kromosomene, altså ${\mathrm{X}}^{\mathrm{a}}{\mathrm{X}}^{\mathrm{a}}$. En grå hann har bare ett X-kromosom, og det må bære allel A: ${\mathrm{X}}^{\mathrm{A}}\mathrm{Y}$. Begge er heterozygote for vingelengde, altså Bb. Genene ligger på ulike kromosomer og går derfor uavhengig av hverandre ned i kjønnscellene.

Mora lager to typer kjønnsceller: ${\mathrm{X}}^{\mathrm{a}}$B og ${\mathrm{X}}^{\mathrm{a}}$b. Faren lager fire typer: ${\mathrm{X}}^{\mathrm{A}}$B, ${\mathrm{X}}^{\mathrm{A}}$b, YB og Yb.

Alle hunnene blir ${\mathrm{X}}^{\mathrm{A}}{\mathrm{X}}^{\mathrm{a}}$ og dermed grå, og alle hannene blir ${\mathrm{X}}^{\mathrm{a}}\mathrm{Y}$ og dermed svarte. Lange vinger får alle som har minst én B.

Tre av de åtte rutene er grå hunner med lange vinger. Andelen blir

Vi bruker Hardy–Weinbergs likning. Frekvensen for allel b kaller vi $q$, og frekvensen for allel B kaller vi $p$:

Frekvensen for heterozygot genotype er $2pq$:

Frekvensen for heterozygote (Bb) er 0,42, altså 42 % av individene i populasjonen.