Et eksempel er Bt-mais. I denne maisen har forskerne satt inn et gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Genet koder for et protein som kalles Bt-giften. Giften løses opp i tarmen til sommerfugllarver og ødelegger tarmveggen, slik at larvene dør. Pattedyr og mennesker har ikke den samme tarmkjemien og blir ikke påvirket.

Maisen ble genmodifisert fordi larvene til maispyraliden borer seg inn i stengelen og gjør store skader. Skadedyret gir betydelig avlingstap, og det er vanskelig å ramme med sprøyting fordi larvene sitter inne i planten. Når planten selv lager giften, blir skadedyret drept uten sprøyting. Bøndene får høyere avling og sparer utgifter til plantevernmidler.

Én konsekvens for miljøet er at forbruket av bredtvirkende insektmidler går ned der Bt-mais dyrkes. Det gir mindre sprøytemiddelrester i jord og vann, og nytteinsekter som bier og marihøner overlever bedre.

En annen konsekvens er at Bt-giften også virker på andre sommerfugler enn skadedyret. Pollen fra maisen blåser ut av åkeren og legger seg på planter i åkerkanten. Larver som spiser disse plantene, får i seg gift og kan dø. Over tid kan artsmangfoldet rundt åkeren bli redusert. I tillegg blir skadedyrene utsatt for et sterkt seleksjonspress, slik at resistente insekter kan bli vanlige og fordelen forsvinne.