Begge reaksjonene flater ut mot samme maksimale reaksjonshastighet (om lag 60 mL/minutt), men Reaksjon 2 trenger en høyere substratkonsentrasjon for å nå denne maksimalhastigheten enn Reaksjon 1. Samme maksimale hastighet, men høyere substratbehov, er kjennetegnet på konkurrerende hemming: hemmeren konkurrerer med substratet om det aktive setet, men kan «overvinnes» ved høy nok substratkonsentrasjon, slik at maksimal hastighet likevel nås.

Ved ikke-konkurrerende hemming binder hemmeren seg et annet sted enn det aktive setet, og senker den maksimale reaksjonshastigheten uansett hvor mye substrat som tilsettes – det passer ikke med grafen, siden begge kurvene når samme maksimum. Reaksjon 1, som har høyest hastighet ved lave konsentrasjoner og raskest når maksimum, er dermed reaksjonen uten hemmer, mens Reaksjon 2 foregår med en konkurrerende hemmer. Dette gir alternativ A.