Trinnskatten regnes ut trinn for trinn. Vi finner først hvor stor del av personinntekten som ligger på hvert trinn, og ganger med riktig prosentsats.

Terje har en personinntekt på $220000$ kroner.

Hele inntekten over $164100$ kroner ligger på trinn 1, siden $220000$ er mindre enn $230950$:

Trinnskatten på trinn 1 blir da:

Terje har ingen inntekt på trinn 2, siden personinntekten hans er lavere enn $230950$ kroner. Trinnskatten hans blir dermed

Lise har en personinntekt på $520000$ kroner.

Hele trinn 1 (fra $164100$ til $230950$ kroner) er inkludert i inntekten hennes:

I tillegg ligger en del av inntekten hennes på trinn 2, fra $230950$ til $520000$ kroner:

Samlet trinnskatt for Lise blir summen av skatten på de to trinnene:

Vi setter opp et regneark der brukeren skriver inn personinntekten sin i celle A2 (og eventuelt flere rader under, for eksempel A3 for Lise). Regnearket regner deretter automatisk ut trinnskatten på hvert trinn og summen.

Kolonne B regner ut hvor mye av personinntekten som ligger på trinn 1 (mellom $164100$ og $230950$ kroner), ganget med $\mathrm{0,93}\%$. Kolonne C gjør det samme for trinn 2 (mellom $230950$ og $565400$ kroner), ganget med $\mathrm{2,41}\%$. Vi bruker MAKS og MIN slik at formelen fungerer riktig uansett hvor stor personinntekten er innenfor det oppgitte intervallet — hvis inntekten ikke rekker opp til eller forbi et trinn, blir bidraget fra det trinnet $0$.

Formlene i rad 2 dras nedover til flere rader, slik at flere personer kan legge inn sin personinntekt samtidig — for eksempel Terje i rad 2 og Lise i rad 3.

Vi kontrollerer svarene fra a) ved å legge inn de to personinntektene:

Verdiene i regnearket stemmer overens med det vi regnet ut for hånd i a): Terje betaler $\approx 520\mathrm{kr}$ og Lise $\approx 7588\mathrm{kr}$ i trinnskatt.