Vi vet at ${\displaystyle \frac{2}{5}}$ av elevene bestilte pasta, så resten bestilte pizza:

Av de som bestilte pizza, ønsket ${\displaystyle \frac{1}{3}}$ dessert. Det betyr at ${\displaystyle \frac{2}{3}}$ ikke ønsket dessert.

Vi bruker multiplikasjonsregelen (begge hendelsene skal skje):

Sannsynligheten for at eleven bestilte pizza, men ikke ønsket dessert, er $\underline{\underline{{\displaystyle \frac{2}{5}}=\mathrm{0,4}}}$.

Vi starter med å fordele 30 elever etter matvalg:

Deretter finner vi hvor mange av hver gruppe som ønsket dessert:

• Pasta og dessert: ${\displaystyle \frac{1}{2}}\cdot 12=6$ elever
• Pizza og dessert: ${\displaystyle \frac{1}{3}}\cdot 18=6$ elever

Totalt ønsket dessert:

Sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev ønsket dessert:

12 av de 30 elevene ønsket dessert. Det betyr at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev ønsket dessert, er $\underline{\underline{{\displaystyle \frac{2}{5}}=\mathrm{0,4}}}$. Dette gir mening – omtrent 4 av 10 elever kom til å ønske dessert den kvelden.