Vi vet at $\dfrac{2}{5}$ av elevene bestilte pasta, så resten bestilte pizza:

Av de som bestilte pizza, ønsket $\dfrac{1}{3}$ dessert. Det betyr at $\dfrac{2}{3}$ ikke ønsket dessert.

Vi bruker multiplikasjonsregelen (begge hendelsene skal skje):

Sannsynligheten for at eleven bestilte pizza, men ikke ønsket dessert, er $\underline{\underline{\dfrac{2}{5} = 0{,}4}}$.

Vi starter med å fordele 30 elever etter matvalg:

Deretter finner vi hvor mange av hver gruppe som ønsket dessert:

• Pasta og dessert: $\dfrac{1}{2} \cdot 12 = 6$ elever
• Pizza og dessert: $\dfrac{1}{3} \cdot 18 = 6$ elever

Totalt ønsket dessert:

Sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev ønsket dessert:

12 av de 30 elevene ønsket dessert. Det betyr at sannsynligheten for at en tilfeldig valgt elev ønsket dessert, er $\underline{\underline{\dfrac{2}{5} = 0{,}4}}$. Dette gir mening – omtrent 4 av 10 elever kom til å ønske dessert den kvelden.