Siden reisetidene er gruppert i intervaller, bruker vi midtpunktet i hvert intervall som representativt tall.

Vi regner ut gjennomsnittet:

Gjennomsnittet er $\underline{\underline{18\mathrm{m}\mathrm{i}\mathrm{n}\mathrm{u}\mathrm{t}\mathrm{t}\mathrm{e}\mathrm{r}}}$.

Det er 200 elever i datamaterialet. Medianen er gjennomsnittet av den 100. og 101. verdien når alle verdiene er sortert.

Vi finner hvilke intervaller de to midterste verdiene havner i ved å summere frekvensene:

• $[0,10⟩$: 60 elever (elev nr. 1–60)
• $[10,20⟩$: 80 elever (elev nr. 61–140)

Den 100. og 101. verdien er begge i intervallet $[10,20⟩$.

Stines antakelse er at alle elevene i et intervall er jevnt fordelt, og at representanten for intervallet er midtpunktet $\frac{10+20}{2}=15$ minutter. Derfor kan hun argumentere for at medianen er ca. $\mathrm{𝟏𝟓}\mathrm{m}\mathrm{i}\mathrm{n}\mathrm{u}\mathrm{t}\mathrm{t}\mathrm{e}\mathrm{r}$.

I et histogram er søylehøyden proporsjonal med frekvenstetthet (frekvens delt på intervallbredde), ikke frekvens alene. Dette er viktig fordi intervallene ikke er like brede.

Histogrammet tegnes med reisetid (minutter) på $x$-aksen og frekvenstetthet på $y$-aksen. Søylene har bredde lik intervallbredden og høyde lik frekvenstellheten:

• Søyle $[0,10⟩$: bredde 10, høyde 6
• Søyle $[10,20⟩$: bredde 10, høyde 8
• Søyle $[20,40⟩$: bredde 20, høyde $\mathrm{2,5}$
• Søyle $[40,80⟩$: bredde 40, høyde $\mathrm{0,25}$