Vi setter opp et regneark med kolonnene A (post), B (timer), C (timelønn/sats) og D (beløp i kroner), og bygger utregningen med formler slik at den regner seg selv ut fra timelønn og timetall:

Noen forklaringer til formlene:

• Timelønnen for overtid bygger på den ordinære timelønnen i C2 (med absolutt referanse $C$2, slik at den ikke endrer seg når formelen kopieres).
• Pensjonstrekket i D6 regner kun av den ordinære lønnen (D2), siden oppgaven sier at det ikke skal trekkes pensjon av overtidslønn.
• Fagforeningskontingenten i D7 er $\mathrm{1,4}\%$ av hele bruttolønnen (D5), slik oppgaveteksten sier.
• Trekkgrunnlaget i D8 er det beløpet Tommy faktisk sitter igjen med etter pensjonstrekk og fagforeningskontingent, og det er dette beløpet skatten skal regnes av.
• Tommy har prosentkort, som betyr at skatten er en fast prosentandel som trekkes av trekkgrunnlaget. Derfor er D9 $=36\%\cdot \text{D8}$.
• Nettolønnen i D10 er trekkgrunnlaget minus skatten.

Når formlene regnes ut med Tommys tall, gir regnearket denne resultattabellen:

$\underline{\underline{\text{Tommys nettolønn}\approx 6\mathrm{333,25}\mathrm{kr}}}$ denne måneden.

Forskjellen mellom Tommy og Tina er at Tinas fagforeningskontingent ikke er en prosent av bruttolønnen, men et fast kronebeløp ($200$ kr). Da må vi endre celle D7 fra en formel som regner ut $\mathrm{1,4}\%$ av bruttolønnen, til rett og slett tallet $200$ skrevet direkte inn i cellen. Skattesatsen hennes ($42\%$ i stedet for $36\%$) må også legges inn i skatteformelen. De øvrige formlene (B–D for lønn, pensjon og nettolønn) kan gjenbrukes uendret, siden strukturen i regnearket er den samme.

I tillegg endrer vi inndataene i B2, C2, B3 og B4 til Tinas timelønn og timetall:

Med disse endringene gir regnearket denne resultattabellen for Tina:

$\underline{\underline{\text{Tinas nettolønn}\approx 8\mathrm{488,30}\mathrm{kr}}}$ denne måneden.