Misvisende linjediagram for e-poster 2P H22
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Jens har laget et linjediagram som skal vise hvor mange e-poster som i gjennomsnitt ble sendt hver dag i et firma i årene 2013–2021. Se ovenfor.
Hvorfor er diagrammet misvisende?
Lag et linjediagram du mener er mindre misvisende. Begrunn hvorfor du mener diagrammet ditt illustrerer de gitte opplysningene på en bedre måte.
Jens påstår at antallet e-poster som i gjennomsnitt ble sendt hver dag, økte mest fra 2017 til 2018.
Vurder om denne påstanden kan være riktig.
Fasit
Tidsaksen har lik avstand mellom årstallene, selv om tidsrommene mellom dem ikke er like lange.
LøsningsforslagKI-generert
I diagrammet står årstallene og med like stor avstand mellom seg langs førsteaksen. I virkeligheten er ikke tidsrommene mellom disse årstallene like lange:
| Intervall | Antall år |
|---|---|
| 2013–2015 | 2 |
| 2015–2016 | 1 |
| 2016–2017 | 1 |
| 2017–2018 | 1 |
| 2018–2021 | 3 |
Fordi aksen ikke er en riktig tallakse for tid, ser det ut som om e-postmengden vokser i et jevnt tempo fra punkt til punkt. I virkeligheten er for eksempel den siste økningen (fra 2018 til 2021) strukket ut over tre år, men den er tegnet med samme bredde som overgangene som bare gjelder ett år. Diagrammet gir dermed et misvisende inntrykk av hvor raskt antallet e-poster faktisk økte i de ulike periodene.
Vi lager et nytt linjediagram der førsteaksen er en riktig tallakse for årstall, slik at avstanden mellom to årstall på aksen er proporsjonal med hvor mange år som faktisk skiller dem. Andreaksen starter fortsatt på , slik som i det opprinnelige diagrammet.

Nå ser vi at linjestykket fra til strekker seg over en mye bredere del av aksen enn de andre linjestykkene, siden det dekker tre år. Diagrammet gir dermed et riktigere bilde av hvor bratt økningen faktisk var i de ulike periodene.
Vi leser av (omtrent) følgende verdier fra diagrammet, i tusen e-poster per dag:
| År | 2013 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2021 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall (tusen) |
Vi regner ut økningen i antall (differansen) mellom hvert par av nabotall, og hvor mange år økningen er fordelt på:
| Periode | Økning (tusen) | Antall år | Økning per år |
|---|---|---|---|
| 2013–2015 | |||
| 2015–2016 | |||
| 2016–2017 | |||
| 2017–2018 | |||
| 2018–2021 |
Den årlige økningen fra 2017 til 2018 er tusen e-poster, som er klart mer enn i alle de andre periodene — også mer enn gjennomsnittet på ca. tusen per år for perioden 2018–2021 (som samlet økte med tusen, men fordelt på tre år). Målt i antall stemmer altså Jens’ påstand: ingen annen ettårsperiode i datamaterialet har en like stor økning som 2017–2018.
Det er verdt å merke seg at vi ikke har egne tall for 2019 og 2020, men siden gjennomsnittet for hele perioden 2018–2021 er godt under tusen per år, støtter datagrunnlaget vi har påstanden.
Absolutt økning er ikke det samme som prosentvis økning. Regner vi i stedet ut hvor mange prosent antallet økte med i hver periode,
ser vi at den prosentvis største økningen var fra 2015 til 2016 (), mens økningen fra 2017 til 2018 bare var på . Så om Jens hadde ment «økte mest» i prosent, ville påstanden vært feil — men målt i faktisk antall e-poster stemmer den.