Vi leser av verdiene fra søylediagrammet og setter opp en tabell med $x=0$ i 2007:

Vi bruker GeoGebra til å utføre lineær regresjon og andregradregresjon på disse datapunktene.

Lineær modell:

Andregradmodell:

Grafene for begge funksjoner for $0\le x\le 25$ er vist nedenfor. De røde punktene er de avleste verdiene fra diagrammet. Den blå linjen er den lineære modellen $f(x)$, og den grønne kurven er andregradmodellen $g(x)$. Den røde stiplede linjen markerer $x=10$ (år 2017).

Vi ser at de to modellene er nesten like for $x$-verdier nær måledataene (0–6), men skiller seg mer og mer fra hverandre utover i tid. Andregradmodellen gir en stadig sterkere nedgang, mens den lineære modellen gir en jevn nedgang.

Vi regner ut forbruket om ti år, det vil si i 2017 ($x=10$), for begge modellene.

Lineær modell:

$f(10)\approx 85\mathrm{liter}$

Ifølge den lineære modellen vil hver person i Norge i gjennomsnitt drikke omtrent $85\mathrm{liter}$ melk i 2017.

Andregradmodell:

$g(10)\approx 81\mathrm{liter}$

Ifølge andregradmodellen vil hver person i Norge i gjennomsnitt drikke omtrent $81\mathrm{liter}$ melk i 2017.

Vi finner hvor mye forbruket avtar per år om ti år ($x=10$) for begge modellene.

Lineær modell:

For en lineær funksjon $f(x)=ax+b$ er stigningstallet $a$ konstant — det er det samme overalt på grafen.

Forbruket avtar altså med omtrent $\mathrm{1,4}\mathrm{liter}$ per år (det samme hvert år).

Andregradmodell:

For andregradmodellen $g(x)=-\mathrm{0,087}{x}^2-\mathrm{0,92}x+\mathrm{99,05}$ deriverer vi:

Vi setter inn $x=10$:

Forbruket avtar med omtrent $\mathrm{2,6}\mathrm{liter}$ per år om ti år ifølge andregradmodellen.

Andregradmodellen viser altså en stadig sterkere nedgang over tid, mens den lineære modellen holder nedgangen konstant på $\mathrm{1,4}\mathrm{liter}$ per år.