a)
Vi setter f(x)=0:
(lnx)2−2lnx−3=0
Vi substituerer u=lnx:
u2−2u−3=0⇒(u−3)(u+1)=0
u=3elleru=−1
lnx=3⇒x=e3≈20,1
lnx=−1⇒x=e−1≈0,37
x=e−1≈0,37ogx=e3≈20,1
b)
Vi deriverer med kjerneregelen. La u=lnx, da er f=u2−2u−3:
f′(x)=(2lnx−2)⋅x1=x2lnx−2
Vi setter f′(x)=0:
2lnx−2=0⇒lnx=1⇒x=e
Siden x>0 er nevneren alltid positiv, og fortegnet til f′(x) bestemmes av telleren 2lnx−2:
- For x<e: lnx<1, så f′(x)<0
- For x>e: lnx>1, så f′(x)>0
Funksjonen skifter fra avtagende til voksende, altså har vi et bunnpunkt.
f(e)=(lne)2−2lne−3=1−2−3=−4
Bunnpunkt: (e,−4)≈(2,7, −4)
c)
Vi deriverer f′(x)=x2lnx−2 med kvotientregelen:
f′′(x)=x2x2⋅x−(2lnx−2)⋅1=x22−2lnx+2=x24−2lnx
Vi setter f′′(x)=0:
4−2lnx=0⇒lnx=2⇒x=e2≈7,4
Vi sjekker fortegnsskifte i f′′: telleren 4−2lnx skifter fra positiv til negativ i x=e2, altså har vi et vendepunkt.
f(e2)=(lne2)2−2lne2−3=4−4−3=−3
Vendepunkt: (e2,−3)≈(7,4, −3)
d)

Viktige punkter i skissen:
| Punkt | x | f(x) |
|---|
| Nullpunkt | e−1≈0,4 | 0 |
| Bunnpunkt | e≈2,7 | −4 |
| Vendepunkt | e2≈7,4 | −3 |
| Nullpunkt | e3≈20,1 | 0 |
Grafen nærmer seg +∞ når x→0+ og når x→∞.