Innbyggertall i bygd med eksponentiell regresjon

Del 2, alle hjelpemidler

Innbyggertall i bygd med eksponentiell regresjon

Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.

Tabellen nedenfor viser innbyggertallet i en liten bygd i årene fra 2005 til 2010. Hans og Grete vil ut fra tabellen lage en matematisk modell som kan brukes til å anslå innbyggertallet i bygda i årene som kommer. Hans mener de bør velge en lineær modell. Grete er ikke enig.

200520062007200820092010
Innbyggertall650550467396336284
Endring fra året før−100
Prosentvis endring fra året før−15,4%

Hans og Grete vil ut fra tabellen lage en matematisk modell som kan brukes til å anslå innbyggertallet i bygda i årene som kommer. Hans mener de bør velge en lineær modell. Grete er ikke enig.

La x være antall år etter 2005, og la f(x) være innbyggertallet i bygda.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Tegn av tabellen ovenfor i besvarelsen din. Fyll inn tallene som skal stå i resten av de hvite feltene.

Bruk opplysningene i tabellen. Argumenter for at Hans og Grete ikke bør velge en lineær modell, og foreslå hvilken type modell de bør velge.

Hjelpemiddelkrav: Krever PC

Bruk regresjon til å finne den modellen du foreslo i a).

Hjelpemiddelkrav: Krever PC

Hva vil innbyggertallet i bygda være i 2020 ifølge modellen du fant i b)?

Hvor lang tid vil det gå før innbyggertallet er under 100 ifølge denne modellen?

Hans lager likevel en lineær modell. Han finner at y=−62x+635.

Hjelpemiddelkrav: Kalkulator

Vurder om denne modellen kan brukes til å beskrive innbyggertallet i bygda i årene fram til 2020.

Fasit

Se utfylt tabell. Endringen er ikke konstant, men den prosentvise endringen er tilnærmet konstant ≈−15% — eksponentiell modell foreslås.

f(x)=649,724⋅0,847692x

f(15)≈54 innbyggere, under 100 innbyggere etter ca. 11,3 år (i løpet av 2016)

Hans’ modell kan ikke brukes fram til 2020 — den gir negativt innbyggertall

LøsningsforslagKI-generert

1) Vi regner ut endring fra året før (differansen mellom to påfølgende innbyggertall) og prosentvis endring fra året før (endringforrige år⋅100%).

200520062007200820092010
Innbyggertall650550467396336284
Endring fra året før−100−83−71−60−52
Prosentvis endring fra året før−15,4%−15,1%−15,2%−15,2%−15,5%

2) Den absolutte endringen (−100,−83,−71,−60,−52) minker jevnt fra år til år. En lineær modell krever at endringen fra år til år er konstant, og det er den tydeligvis ikke her — endringen blir stadig mindre i tallverdi.

Den prosentvise endringen (−15,4%,−15,1%,−15,2%,−15,2%,−15,5%) er derimot tilnærmet konstant, rundt −15% hvert år. Når den prosentvise endringen er tilnærmet konstant, passer en eksponentiell modell best, siden en eksponentiell funksjon nettopp har konstant prosentvis vekst (eller nedgang) per tidsenhet.

Vi legger innbyggertallene inn som punkter (x,f(x)) med x= antall år etter 2005, og bruker eksponentiell regresjon i GeoGebra.

f(x)=649,724⋅0,847692x≈650⋅0,848x

2p-y-h11-2-5-graf.png

Skjermbildet viser datapunktene (rødt), regresjonskurven f (blått) og Hans’ lineære modell g (grønt), sammen med punktet P15 og linja y=100 som brukes i c).

1) År 2020 tilsvarer x=15. Vi setter x=15 inn i modellen (se punktet P15 på grafen):

f(15)≈54

Ifølge modellen vil innbyggertallet i 2020 være omtrent 54 innbyggere.

2) Vi finner x slik at f(x)=100. Fra grafen ser vi at kurven f krysser linja y=100 ved

x≈11,3

Det vil altså gå omtrent 11,3 år, det vil si i løpet av 2016, før innbyggertallet ifølge modellen kommer under 100.

Vi setter x=15 (år 2020) inn i Hans’ lineære modell:

y=−62⋅15+635=−295

Modellen gir et negativt innbyggertall i 2020, noe som er umulig — et innbyggertall kan aldri være mindre enn 0. Ser vi på grafen (den grønne linja g), krysser den førsteaksen allerede ved x≈10,2, altså rundt 2015. Etter dette gir modellen meningsløse, negative verdier.

Hans’ lineære modell kan derfor ikke brukes til å beskrive innbyggertallet fram til 2020. Den eksponentielle modellen fra b) er en mer fornuftig beskrivelse, siden innbyggertallet der alltid forblir positivt.

Sensorveiledning

Oppgaven gir til sammen 9 poeng

2 poeng

For å få full uttelling må eleven forklare hvordan regresjonen er utført.

2 poeng

Ved grafisk løsning skal avlesning markeres tydelig. Dette gjelder også ved bruk av digitale verktøy.

Forstå oppgaven med en KI

Du får en ferdig tekst du limer inn i den KI-chatboten du bruker. Teksten inneholder oppgaven og en instruks om at chatboten skal hjelpe deg å tenke selv — stille spørsmål, gi ett hint av gangen og la deg gjøre regningen.

Anbefalt. Chatboten får beskjed om å bruke det til å veilede deg riktig vei — ikke til å røpe svaret. Du kan slå det av hvis du vil være helt sikker på at ingenting lekker.

Hva du bør vite
  • Ingenting sendes herfra. Teksten kopieres bare til utklippstavla på enheten din. Det du limer inn i en chatbot, går til den tjenesten — og de har sine egne regler for hva de lagrer.
  • Ikke lim inn personopplysninger — navn, skole eller noe annet om deg selv eller andre. Oppgaveteksten holder.
  • KI kan ta feil, også i matematikk. Sjekk alltid mot løsningsforslaget her på siden.
  • Er du usikker på om du har lov til å bruke KI på skolearbeidet ditt, spør læreren din først.

Tastatursnarveier

Navigasjon

⌘K / Ctrl+K
Åpne søk
G F
Gå til Fag
G E
Gå til Eksamener
G T
Gå til Temaer
G K
Gå til Kompetansemål
G H
Hjem
?
Vis snarveier

I oppgave

←/→ · J/K
Forrige / neste oppgave
0
Marker som ikke prøvd
1
Marker som prøvd
2
Marker som trenger hjelp
3
Marker som ferdig
S
Vis / skjul løsningsforslag
A
Legg til i liste
N
Skriv notat
Esc
Tilbake / avslutt