Arne setter inn $75000$ kroner 1. januar 2014 med en årlig rente på $\mathrm{1,75}\%$, altså vekstfaktor $\mathrm{1,0175}$. Fra 1. januar 2014 til 1. januar 2017 går det $3$ år, så beløpet vokser med rentes rente:

Arne vil altså ha om lag $\underline{\underline{79007\mathrm{kr}}}$ i banken 1. januar 2017.

Eirik setter inn $25000$ kroner tre ganger: 1. januar 2014, 1. januar 2015 og 1. januar 2016. Renten er $\mathrm{4,5}\%$ per år, altså vekstfaktor $\mathrm{1,045}$. Hvert innskudd vokser med rentes rente fram til 1. januar 2017, og vi må regne ut hvor mange år hvert innskudd står på kontoen:

• Innskuddet fra 2014 står i $3$ år: $25000\cdot {\mathrm{1,045}}^3\approx \mathrm{28529,15}\mathrm{kr}$
• Innskuddet fra 2015 står i $2$ år: $25000\cdot {\mathrm{1,045}}^2\approx \mathrm{27300,62}\mathrm{kr}$
• Innskuddet fra 2016 står i $1$ år: $25000\cdot {\mathrm{1,045}}^1=\mathrm{26125,00}\mathrm{kr}$

Til sammen får Eirik

Eirik vil altså ha om lag $\underline{\underline{81955\mathrm{kr}}}$ i banken 1. januar 2017.

Eirik setter inn $25000$ kroner tre ganger, til sammen $3\cdot 25000=75000$ kroner. Han får $20\%$ skattefradrag av hvert innskudd, så det totale skattefradraget over de tre årene er

Dette viser at Eirik til sammen betaler $\underline{\underline{15000\mathrm{kr}}}$ mindre i skatt i løpet av disse tre årene enn han ellers ville ha gjort.

Vi sammenligner den totale gevinsten (renter, og for Eirik også skattefradrag) de to har hatt av sparingen sin.

Arnes gevinst er bare renteinntekten på høyrentekontoen:

Eiriks gevinst er renteinntekten på BSU-kontoen pluss skattefradraget:

Vi finner hvor mange ganger større Eiriks gevinst er sammenlignet med Arnes:

Det betyr at Eiriks gevinst er om lag $\mathrm{5,479}$ ganger så stor som Arnes, altså $(\mathrm{5,479}-1)\cdot 100\%\approx 448\%$ mer. Dette viser at når vi ser på renter og skattefradrag, «tjener» Eirik omtrent $\underline{\underline{448\%\text{ mer enn Arne}}}$ ved å velge BSU framfor høyrentekonto.