Eksponentiell enhetskostnad og grensekostnad
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
4 av 5 deloppgaver kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Du skal svare på enten alternativ I eller alternativ II. De to alternativene er likeverdige ved vurderingen.
Alternativ II
I deler av denne oppgaven kan det være en fordel å bruke digitalt verktøy.
Kostnaden i kroner ved å produsere enheter av en vare per dag er gitt ved funksjonen
Enhetskostnaden er gjennomsnittskostnaden per enhet, det vil si .
Tegn grafen til . Forklar at enhetskostnaden når det produseres 150 enheter, er lik stigningstallet til linjen som går gjennom origo og punktet .
Tegn en rett linje gjennom origo og et vilkårlig punkt på grafen til . Bestem, ved å flytte punktet langs grafen, den produksjonsmengden som gir lavest enhetskostnad.
Finn grensekostnaden. Hva blir grensekostnaden når produksjonen er 300 enheter? Forklar hva dette svaret forteller oss.
Finn grafisk når enhetskostnaden er lik grensekostnaden.
Inntekten ved salg av enheter av varen per dag er gitt ved funksjonen
Det selges like mange enheter som det produseres.
Bestem overskuddet når enhetskostnaden er lik grensekostnaden. Kommenter svaret ditt.
Fasit
er stigningstallet til linjen gjennom origo og
enheter gir lavest enhetskostnad
,
enheter
LøsningsforslagKI-generert
Beregningene under er gjort i GeoGebra CAS, se skjermbildet.

Enhetskostnaden er kostnaden delt på antall enheter, altså gjennomsnittskostnaden per enhet.
Stigningstallet til den rette linja gjennom origo og punktet på grafen til er
Dette er nøyaktig samme uttrykk som . Derfor er enhetskostnaden ved lik stigningstallet til linja gjennom origo og . Fra CAS (linje 3) er , slik at per enhet.
Generelt gjelder dette for alle : enhetskostnaden er stigningstallet til linja gjennom origo og , fordi er nettopp definisjonen av stigningstall.
Enhetskostnaden er stigningstallet til den rette linja fra origo til punktet på grafen til (jf. a). Når flyttes langs grafen fra nær og oppover, dreier linja seg. Linja har lavest stigningstall nettopp når den er tangent til grafen til — for mindre eller større vil linja skjære grafen og ha brattere stigning.
Ved å flytte punktet i GeoGebra og lese av når linja fra origo tangerer grafen til , finner vi at dette skjer ved (se MinE i CAS-utklippet, linje 7, som viser minimum av på ).
Den produksjonsmengden som gir lavest enhetskostnad er dermed
med enhetskostnad .
Grensekostnaden er den deriverte av kostnadsfunksjonen:
(se Kd(x) i CAS-utklippet, linje 5). Grensekostnaden ved er
(linje 6 i CAS-utklippet). Dette betyr at når produksjonen er enheter per dag, vil kostnaden ved å produsere én ekstra enhet (den ) øke med omtrent .
Enhetskostnaden er lik grensekostnaden når . Fra CAS-utklippet ser vi at både E(400) og Kd(400) gir samme verdi, (linje 8–9), altså at
Grafisk skjer dette i skjæringspunktet mellom grafene til og . Dette stemmer også med svaret i b): enhetskostnaden er lavest nettopp der linja fra origo til tangerer grafen til , og i det punktet er stigningstallet til linja () lik stigningstallet til tangenten til grafen ().
Enhetskostnaden er altså lik grensekostnaden ved
Overskuddet er inntekt minus kostnad, . Vi skal finne overskuddet der enhetskostnaden er lik grensekostnaden, altså ved (fra d).
Fra CAS-utklippet (linje 12) er
Kommentar: Dette er ikke det maksimale overskuddet. Overskuddet er størst når grenseinntekten er lik grensekostnaden, altså når , ikke når enhetskostnaden er lik grensekostnaden. Ved er , mens . Siden grenseinntekten her er lavere enn grensekostnaden, er overskuddet allerede på vei ned ved — det maksimale overskuddet oppnås ved en noe lavere produksjon enn enheter.