Vi teller opp hvor mange av de 30 guttene som havner i hver klasse med bredde $10$ (klassene $0\text{–}9$, $10\text{–}19$, osv.). I regnearket brukes formelen ANTALL.HVIS.SETT til å telle antall rådata-verdier som ligger innenfor hver klassegrense.

Verdier:

Formler:

Det klassedelte materialet framstilles i et søylediagram, med klassene på den vannrette aksen og frekvensen (antall gutter) på den loddrette aksen.

For å finne gjennomsnittet i det klassedelte materialet bruker vi klassemidtpunktet $x_i$ (midt i hver klasse) som representant for alle verdiene i klassen, og multipliserer med frekvensen $f_i$:

Se regnearket i a) — samme tabell gir gjennomsnittet direkte som $D14/B14$.

Gjennomsnittet i det klassedelte materialet er omtrent $\mathrm{25,2}$ armhevinger.

Regner vi i stedet det eksakte gjennomsnittet direkte fra de $30$ rådataene, får vi $\frac{741}{30}=\mathrm{24,7}$ armhevinger. Avviket mellom $\mathrm{25,2}$ og $\mathrm{24,7}$ skyldes at klassemidtpunktene bare er en tilnærming til de faktiske verdiene i hver klasse.

Den beste fjerdedelen av $30$ gutter er de $\frac{30}{4}=\mathrm{7,5}$ som klarte flest armhevinger. Vi teller oss inn fra toppen av det klassedelte materialet i tabellen fra a):

Etter klassene $60$–$69$, $50$–$59$ og $40$–$49$ har vi funnet $6$ gutter. Vi mangler dermed $\mathrm{7,5}-6=\mathrm{1,5}$ gutter, som må hentes fra klassen $30$–$39$ (som inneholder $5$ gutter). Vi antar at guttene i denne klassen er jevnt fordelt utover klassebredden, og regner oss $\mathrm{1,5}$ av $5$ gutter ned fra toppen ($40$) av klassen:

Som en kontroll kan vi sortere rådataene fra a) etter størrelse: de ti beste er $69,60,58,52,43,41,39,36,34,32$. Den $8.$ beste av guttene klarte $36$ armhevinger, altså svært nær det interpolerte anslaget på $37$.

Åge må ha klart minst omtrent $37$ armhevinger for å være blant den beste fjerdedelen.