En deepfake er bilde, video eller lyd som er manipulert med kunstig intelligens, for eksempel ved at ansiktet eller stemmen til én person byttes ut med en annens. Deepfakes er derfor manipulerte medier. I forberedelsesartikkelen får FFI politikeren Abid Raja til å snakke trøndersk med stemmen til en forsker.

De andre alternativene er feil. Deepfakes er ikke et sosialt medium, selv om de ofte spres der. Det er heller ikke virtuell virkelighet, der brukeren beveger seg i en datagenerert verden. Det finnes apper for ansiktsbytte, men deepfake er en betegnelse på teknikken og resultatet, ikke navnet på én app.

Deepfakes gjør det enkelt å lage troverdige videoer der politikere sier noe de aldri har sagt. Artikkelen nevner den falske videoen der Zelenskyj ber soldatene legge ned våpnene, og falske bilder brukt i den amerikanske valgkampen. Økt risiko for politisk manipulering er derfor en konsekvens.

De andre alternativene er feil. Deepfakes øker desinformasjonen i stedet for å redusere den, og de svekker tilliten til video- og lydbevis. Økt digital kompetanse er ingen direkte konsekvens av teknologien, selv om den kan være et mottiltak.

En godt laget deepfake er laget nettopp for å se ekte ut. Det hjelper derfor lite å se på videoen alene, og tekniske verktøy for å avsløre KI-innhold er mangelfulle. Artikkelen anbefaler i stedet kildekritikk: vær skeptisk til oppsiktsvekkende innhold, finn ut hvem avsenderen er, og sjekk om det samme blir omtalt av andre kilder, for eksempel redaktørstyrte medier.

De andre alternativene er feil. At videoen ser ekte ut, sier lite om en godt laget deepfake. Profesjonelle filmskapere kan også lage deepfakes, og mange likes viser bare at videoen er populær, ikke at den er sann. Falskt og oppsiktsvekkende innhold får ofte ekstra mye engasjement.