Vindturbin, generator og transformator
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
En vindturbin omdanner kinetisk energi fra vinden til elektrisk energi. Den maksimale effekten turbinen kan hente ut fra vinden, er gitt ved
hvor er luftas massetetthet, er lengden av rotorbladene, og er vindfarten.

Hvorfor vil små endringer i vindfarten gi store endringer i effekten turbinen kan hente ut?
Rotorbladene er lange og massetettheten til lufta er .
Hvor stor må vindfarten være for at turbinen skal levere en effekt på ?
Når turbinen leverer en effekt på , beveger tuppen av rotorbladene seg med en fart på .
Hvor mye energi utvinnes i løpet av en runde?
Hva er verdien på denne energien dersom prisen per kWh er kroner?
Hvorfor er det ikke mulig å omforme all den kinetiske energien i vinden til elektrisk energi?
Noe av den kinetiske energien i vinden blir omdannet til elektrisk energi i en vekselstrømgenerator. Spenningen generatoren leverer, oppgis vanligvis som effektivverdi,
hvor er den maksimale induserte spenningen.
Figuren viser en forenklet modell av en generator. Den magnetiske fluksen gjennom ledersløyfa er gitt ved
der er gitt i sekunder og i Wb.

Vis at effektivverdien av den induserte spenningen i denne generatoren er .
Når den elektriske energien skal overføres til forbrukerne, økes effektivverdien fra til gjennom en transformator. Se bort fra energitap i transformatoren.
Bestem forholdet mellom antall vindinger på sekundær- og primærsiden, og bestem hvilken side som har flest vindinger.
Fasit
Effekten er proporsjonal med , så en liten relativ endring i vindfarten gir omtrent tre ganger så stor relativ endring i effekten.
1) 2)
Lufta må ha fart igjen etter å ha passert turbinen, ellers kunne ikke ny luft strømme gjennom rotoren. I tillegg går noe energi tapt som varme i generator og mekaniske deler.
. Sekundærsiden har flest vindinger.
LøsningsforslagKI-generert
Med fast og er , der er en konstant. Effekten er altså proporsjonal med tredje potens av vindfarten. Øker vindfarten med , blir effekten
ganger så stor, altså større. Dobles vindfarten, blir effekten ganger så stor.
Fysisk kommer av to forhold: Den kinetiske energien per kilogram luft er proporsjonal med , og massen av luft som passerer rotorflaten per sekund, , er proporsjonal med .
Vi løser effektformelen for :
Tuppen av rotorbladet går i en sirkel med radius . Tiden for én runde er
Energien som utvinnes i løpet av én runde, er
Siden , er dette
Verdien er
Skulle all den kinetiske energien i vinden tas ut, måtte lufta stå helt stille rett bak rotoren. Da ville lufta hope seg opp bak turbinen, og ny luft kunne ikke strømme gjennom rotorflaten – den ville i stedet strømme rundt turbinen. Lufta må derfor ha en viss fart igjen etter turbinen for å komme seg bort, og den tar med seg kinetisk energi. Teoretisk kan en vindturbin høyst hente ut omtrent av vindens kinetiske energi (Betz’ lov); faktoren i formelen tar hensyn til dette.
I tillegg går noe av energien over til andre former på veien til elektrisk energi: friksjon i lagre og gir, varme i ledningene i generatoren (resistans) og virvler (turbulens) i lufta.
Ifølge Faradays induksjonslov er den induserte spenningen i én ledersløyfe ()
Vi deriverer fluksen:
der er i volt. Den maksimale induserte spenningen er amplituden
Effektivverdien blir
For en ideell transformator uten energitap er forholdet mellom spenningene lik forholdet mellom antall vindinger:
Spenningen skal økes, så sekundærsiden har flest vindinger – omtrent 186 ganger så mange som primærsiden. (Med den uavrundede verdien fra e) blir forholdet også .)
Vedlegg
Vedleggene i oppgavesettet til Fysikk 2 H2023. De kunne brukes på hele eksamen, også del 1 (om hjelpemidlene).
Åpne på egen side: Faktavedlegg · Formelvedlegg · Programmeringsvedlegg