Skrått kast av ball og isoporkule med luftmotstand
Lov på eksamen
- Kalkulator
- CAS
- Graftegner og regneark
- Lærebok, formelsamling og egne notater
Ikke åpent internett, kommunikasjon med andre eller kunstig intelligens.
Kan den løses uten PC?
Alle deloppgavene kan løses uten PC.
Fra 2027 er det bare kalkulator og skriftlige hjelpemidler på del 2. Vurderingen er gjort med KI og kan inneholde feil.
Lest inn av KI og ikke kontrollert manuelt enda — kan inneholde feil.
Trond kaster en ball på skrått med startfart . Startfarten danner utgangsvinkelen med horisontalen. Starthøyden over gulvet. Se bort fra luftmotstand.

Hvor høyt over gulvet kommer ballen?
Hvor langt har ballen beveget seg i horisontal retning når den treffer gulvet?
Noen fysikkelever vil undersøke om det er rimelig å se bort fra luftmotstanden når ei isoporkule kastes på skrå. De filmer bevegelsen til isoporkula og måler kulas posisjon ved ulike tidspunkter.

På neste side vises grafer av isoporkulas posisjon i - og -retning som funksjon av tid.

Bruk begge grafene til å argumentere for at luftmotstanden har en påvirkning på isoporkula. Du trenger ikke gjøre regresjon eller beregninger her.
Bruk grafene til å bestemme en verdi for størrelsen til startfarten.
Fasit
krummer, så avtar, og er ikke symmetrisk om toppunktet: kula bruker kortere tid opp enn ned. Uten luftmotstand ville vært en rett linje og symmetrisk.
LøsningsforslagKI-generert
Uten luftmotstand er tyngdekraften den eneste kraften på ballen. Den virker vertikalt, så den horisontale farten er konstant, og den vertikale bevegelsen har konstant akselerasjon nedover. Vi dekomponerer startfarten:
I toppunktet er den vertikale farten null. Den tidløse formelen gir stigningen over utgangshøyden:
Høyden over gulvet blir
Vi legger origo i gulvet rett under utgangspunktet, med -aksen oppover. Den vertikale posisjonen er
Ballen treffer gulvet når :
Andregradsformelen gir den positive løsningen (den negative løsningen har ingen fysisk mening). I denne tiden beveger ballen seg horisontalt med konstant fart:
Uten luftmotstand virker bare tyngdekraften på kula, og den er vertikal. Da ville vi fått:
- konstant horisontal fart, altså en rett linje i -grafen
- konstant vertikal akselerasjon , altså en parabel i -grafen som er symmetrisk om toppunktet
Grafene viser noe annet:
- -retning: Punktene ligger ikke på en rett linje. Avstanden mellom punktene avtar fra omtrent i starten til omtrent på slutten, med samme tid mellom hvert bilde. Den horisontale farten avtar altså. Det må skyldes en kraft mot bevegelsesretningen, og den eneste kandidaten er luftmotstanden.
- -retning: Kula når toppen etter omtrent , men er tilbake i starthøyden først etter . Den bruker altså kortere tid opp enn ned, og grafen er brattere i starten enn på slutten. Kula har dermed mindre vertikal fart når den kommer ned, enn da den ble kastet. På veien opp virker luftmotstanden nedover sammen med tyngdekraften, så kula bremses raskere. På veien ned virker luftmotstanden oppover mot tyngdekraften, så kula får mindre akselerasjon.
Begge grafene viser altså at luftmotstanden påvirker bevegelsen til isoporkula.
Startfarten er stigningstallet til grafene ved . Vi kan tegne tangenter i origo, eller bruke de første punktene. Det er mellom hvert punkt. Vi leser av:
| / s | |||
|---|---|---|---|
| / m | |||
| / m |
Gjennomsnittsfarten i et kort tidsintervall er omtrent lik momentanfarten midt i intervallet. Farten avtar raskt i starten, så gjennomsnittsfarten i det første intervallet er litt mindre enn startfarten. Vi retter for det ved å se hvor mye farten endrer seg fra første til andre intervall:
Farten endrer seg med og per intervall. Fra midten av første intervall og tilbake til er det et halvt intervall, så vi legger til halvparten av endringen:
Størrelsen til startfarten er
Bruker vi bare det første intervallet uten korreksjon, får vi , som er litt for lite. Avlesningen er usikker, så svar mellom omtrent og er rimelige.
Vedlegg
Vedleggene i oppgavesettet til Fysikk 2 H2025. De kunne brukes på hele eksamen, også del 1 (om hjelpemidlene).
Åpne på egen side: Faktavedlegg · Formelvedlegg · Programmeringsvedlegg