Feltet rundt en positiv punktladning $Q$ er radielt: feltlinjene starter på ladningen og går rett utover i alle retninger. Feltretningen i et punkt er retningen på kraften på en positiv prøveladning, og den frastøtes av $Q$, så feltet peker bort fra ladningen. Feltstyrken i avstanden $r$ fra ladningen er

Feltet er altså like sterkt i alle retninger i samme avstand, og det er sterkest nær ladningen og avtar med kvadratet av avstanden. På figuren ser vi det ved at feltlinjene ligger tettere nær ladningen.

Uten luftmotstand er tyngden den eneste kraften. Den horisontale farten er da konstant, og den loddrette akselerasjonen er $g$ nedover. Vi dekomponerer startfarten:

I det høyeste punktet er den loddrette farten null. Fra $v_y=v_{0y}-gt=0$ får vi

Banen er symmetrisk, så gjenstanden treffer underlaget igjen etter $2\cdot \mathrm{0,50}\mathrm{s}=\mathrm{1,0}\mathrm{s}$. Kastlengden er

Den eneste kraften på romsonden er gravitasjonskraften fra jorda. Den peker mot jordsentrum og er sentripetalkraften i den jevne sirkelbevegelsen:

Vi ganger med $r$ på begge sider og får $m{v}^2=\gamma {\displaystyle \frac{mM}{r}}$. Den kinetiske energien blir

Gravitasjonsfeltstyrken fra jorda i avstanden $r$ fra jordsentrum er $g=\gamma {\displaystyle \frac{M}{r^2}}$. Ved jordoverflaten er $r=R$, og i banen er $r=6R$:

Feltstyrken i banen er ${\displaystyle \frac{1}{36}}$ av feltstyrken ved jordoverflaten.

• Pasienten ligger i et sterkt magnetfelt. Hydrogenkjernene (protonene) i vannet og fettet i kroppen er små magneter som stiller seg inn langs feltet og presesserer (roterer som en snurrebass) med en bestemt frekvens som avhenger av feltstyrken.
• Tomografen sender inn pulser med radiostråling med nettopp denne frekvensen. Da får vi resonans: protonene absorberer energi fra strålingen og vippes ut av likevektsretningen, til en høyere energitilstand.
• Når pulsen slås av, går protonene tilbake til likevekt og sender selv ut radiostråling. Dette signalet fanges opp av mottakerspoler.
• Styrken på signalet og hvor fort det avtar, avhenger av hvor mye hydrogen det er og hvilket vev det sitter i. Ved å la magnetfeltet variere litt gjennom kroppen kan datamaskinen finne ut hvor signalet kommer fra og lage et bilde.

Radiostrålingen har altså den funksjonen at den eksiterer hydrogenkjernene, slik at de sender ut signalene som bildet bygges opp av.

Den spesielle relativitetsteorien bygger på to postulater:

Relativitetsprinsippet: Fysikkens lover er de samme i alle treghetssystemer. Et treghetssystem er et referansesystem som er i ro eller beveger seg med konstant fart i en rett linje, slik at Newtons første lov gjelder. Ingen forsøk kan derfor avgjøre hvilket treghetssystem som «egentlig» er i ro; bare bevegelse i forhold til noe annet har mening.

Lysfartens konstans: Lysfarten i vakuum har den samme verdien $c=\mathrm{3,00}\cdot {10}^8\mathrm{m}/\mathrm{s}$ for alle observatører i treghetssystemer, uavhengig av hvordan lyskilden og observatøren beveger seg.

Av de to postulatene følger blant annet at samtidighet er relativt, og at vi får tidsdilatasjon og lengdekontraksjon.