Protonet beveger seg mot høyre, og $\overrightarrow{B}$ peker ut av papirplanet. Høyrehåndsregelen for ${\overrightarrow{F}}_B=q\overrightarrow{v}\times \overrightarrow{B}$ gir at den magnetiske kraften på det positive protonet peker nedover i papirplanet (mot bunnen av arket).

Skal protonet gå rett fram, må kraftsummen være null. Den elektriske kraften må derfor peke oppover. Protonet er positivt, så $\overrightarrow{E}$ har samme retning som den elektriske kraften: $\overrightarrow{E}$ peker oppover i papirplanet, vinkelrett på fartsretningen.

Kreftene er like store:

Protonene fra kilden har ulik fart. Den elektriske kraften $F_E=qE$ er uavhengig av farten, mens den magnetiske kraften $F_B=qvB$ er proporsjonal med farten. Kreftene opphever hverandre bare når $v={\displaystyle \frac{E}{B}}$.

• Protoner med større fart får større magnetisk enn elektrisk kraft og bøyes av nedover.
• Protoner med mindre fart får større elektrisk enn magnetisk kraft og bøyes av oppover.

Området virker altså som et hastighetsfilter: bare protonene med farten $\mathrm{1,7}\cdot {10}^7\mathrm{m}/\mathrm{s}$ går rett fram.

Farten er $\mathrm{5,7}$ % av lysfarten, så vi kan regne klassisk. Protonet har masse $m$ og fart $v$ før støtet. La $v_1$ og $v_2$ være farten til protonet og karbonkjernen (masse $12m$) etter støtet, med positiv retning i den opprinnelige fartsretningen. Støtet er rett (sentralt), så all bevegelse skjer langs én linje.

Bevegelsesmengden er bevart:

Støtet er elastisk, så også den kinetiske energien er bevart:

Vi deler den siste likningen på den første og får $v+v_1=v_2$. Innsatt i likningen for bevegelsesmengde gir det

Minustegnet betyr at protonet spretter tilbake. Protonet får farten $\underline{\underline{\mathrm{1,4}\cdot {10}^7\mathrm{m}/\mathrm{s}}}$ rett tilbake, motsatt vei av den det kom fra. Karbonkjernen får farten $v_2={\displaystyle \frac{2}{13}}v=\mathrm{2,6}\cdot {10}^6\mathrm{m}/\mathrm{s}$ framover.

Uten elektrisk felt virker bare den magnetiske kraften. Den står hele tiden vinkelrett på farten, så protonet går i en sirkelbue med konstant fart. Protonet beveger seg mot venstre inn i området, og $\overrightarrow{B}$ peker ut av papirplanet. Høyrehåndsregelen gir da at kraften i inngangspunktet peker oppover, så sentrum i sirkelbanen ligger rett over inngangspunktet.

Den magnetiske kraften er sentripetalkraften:

Inngangspunktet ligger $17\mathrm{c}\mathrm{m}$ over den nedre siden. Sentrum ligger på linja gjennom høyre side, $17\mathrm{c}\mathrm{m}+\mathrm{16,7}\mathrm{c}\mathrm{m}=\mathrm{33,7}\mathrm{c}\mathrm{m}$ over den nedre siden, altså $\mathrm{0,3}\mathrm{c}\mathrm{m}$ under øvre høyre hjørne.

• Protonet bøyes av oppover og mot venstre. Punktet lengst til venstre i banen ligger $\mathrm{16,7}\mathrm{c}\mathrm{m}$ fra høyre side og $\mathrm{33,7}\mathrm{c}\mathrm{m}$ over den nedre siden, altså fortsatt inni kvadratet. Protonet når derfor ikke venstre side.
• Like etter dette punktet når banen høyden $34\mathrm{c}\mathrm{m}$, altså den øvre siden. Det skjer omtrent $\sqrt{r^2-{(\mathrm{0,3}\mathrm{c}\mathrm{m})}^2}\approx \mathrm{16,7}\mathrm{c}\mathrm{m}$ fra øvre høyre hjørne.

Protonet forlater området gjennom den øvre siden, nesten midt på, og beveger seg da nesten rett oppover.

Reaksjonen bevarer ladning og baryontall, men den lager et ekstra proton og et antiproton. Hvilemassen øker med $2m_{\mathrm{p}}$, så protonene må til sammen ha minst så mye kinetisk energi som hvileenergien til det nye paret:

Dette er minstekravet, og det gjelder når protonene støter rett mot hverandre med like stor fart. Da er samlet bevegelsesmengde null, og all kinetisk energi kan gå med til å lage nye partikler. I andre tilfeller trengs enda mer energi.

Farten er bare $\mathrm{5,7}$ % av lysfarten ($\gamma =\mathrm{1,0016}$), så klassisk kinetisk energi er en god tilnærming:

De to protonene har til sammen $\mathrm{3,0}\mathrm{M}\mathrm{e}\mathrm{V}$ kinetisk energi, som er omtrent $1/600$ av det som trengs. Reaksjonen er derfor ikke mulig med denne farten.