Figuren er sett ovenfra. Lederen står rett nord for kompasset. Uten strøm peker nåla mot nord. Med strøm dreier den røde enden mot høyre, altså mot øst. Da har feltet fra lederen en komponent mot øst der kompasset ligger, rett sør for lederen.

Magnetfeltlinjene rundt en rett leder er sirkler. Peker feltet mot øst på sørsiden av lederen, går feltlinjene mot klokka sett ovenfra. Høyrehåndsregelen (fingrene langs feltlinjene, tommelen i strømretningen) gir da en strøm som peker opp mot oss som ser ovenfra. Strømmen går altså oppover i lederen, opp fra bordet.

Metode 1. Feltet fra en lang rett leder er

Metode 2. Feltet fra lederen peker mot øst og står vinkelrett på horisontalkomponenten $B_{\text{jord}}$ av jordmagnetfeltet, som peker mot nord. Kompassnåla peker langs det samlede feltet, som danner vinkelen $\theta$ med nord:

Metode 1 gir $\underline{\underline{B=\mathrm{6,7}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}}}$ og metode 2 gir $\underline{\underline{B=\mathrm{5,6}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}}}$.

Vi regner ut feltet for den målte vinkelen og for ytterpunktene $24°$ og $28°$:

Avviket er $\mathrm{0,65}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}$ nedover og $\mathrm{0,68}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}$ oppover. Vi runder av til én usikker desimal:

Etter metode 2 ligger feltet mellom $\mathrm{6,9}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}$ og $\mathrm{8,2}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}$. Verdien $\mathrm{8,4}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}$ ligger like over dette intervallet, så de to resultatene stemmer ikke overens innenfor usikkerheten. Avviket er likevel lite: for å få $\mathrm{8,4}\cdot {10}^{-6}\mathrm{T}$ med metode 2 måtte vinkelen vært $\mathrm{28,6}°$, bare $\mathrm{0,6}°$ utenfor usikkerheten.

Grafen viser at feltet fra kompassutslaget ligger under Biot-Savart-kurven for nesten alle avstander, og at det relative avviket blir stort ved store $r$. Mulige grunner:

• Lederen er ikke uendelig lang. $B=k_{\mathrm{m}}{\displaystyle \frac{I}{r}}$ gjelder en lang rett leder. Den loddrette lederen på bildet er bare noen desimeter lang, og en kort leder gir svakere felt. Jo større $r$ er i forhold til lengden av lederen, desto større blir forskjellen. Det passer med at avviket vokser med avstanden.
• Tilførselsledningene lager også felt. Strømmen går inn og ut gjennom ledningene øverst og ned til multimeteret. Disse delene av kretsen gir egne felt som delvis kan motvirke feltet fra den loddrette lederen.
• Det lokale jordmagnetfeltet er ikke $\mathrm{1,54}\cdot {10}^{-5}\mathrm{T}$. Jern og stål i nærheten, som stativfoten, bordet, bygningen og multimeteret, endrer feltet der kompasset ligger.
• Oppstillingen er ikke perfekt. Står lederen ikke nøyaktig nord for kompasset, er feltet fra lederen ikke vinkelrett på jordmagnetfeltet, og $B=B_{\text{jord}}\tan \theta$ gjelder ikke.
• Måleusikkerhet. Ved store $r$ er utslaget bare noen få grader, så $\pm 2°$ gir stor relativ usikkerhet. Nåla kan også henge litt på grunn av friksjon. Ved små $r$ er nåla lang i forhold til avstanden, feltet varierer langs nåla, og det er uklart hvor $r$ skal måles fra. Strømmen kan dessuten variere litt under forsøket.